|
I semifinalen i Monte Carlo Patton var det duket for prestisjeoppgjør mellom Angelini og Lavazza. De seneste årene er det Lavazza som har gått seirende ut av de fleste dystene. Det ble en jevn kamp, som Angelini førte halvveis etter at lagets sponsor hadde gjort det bra i de første åtte spillene i kampen. I andre halvrunde slo Lavazza tilbake, og de så ut til å gå seirende ut av semifinalen. Men lag Angelini hadde en appell inne som kunne svinge kampen i deres favør. Du kan se hva du ville ha gjort med følgende blader:
Øst/Alle
EKxx
KDkn9xx
ED
x
Med alle i sonen åpnes det til høyre for deg med sperremeldingen 4 kløver. Du velger å doble opplysende, og makker tar ut i 4 hjerter. Hva melder du nå?
De fleste av oss hadde nok gjort et slemforsøk, og jeg synes 5 kløver som cuebid (både 4 spar og 5 ruter bør være sterke naturlige meldinger) er best ettersom 6 hjerter ikke trenger å være noen god kontrakt selv om makker har ett (eller noen ganger endog to) ess. Det finnes imidlertid ingen garanti for at 5 hjerter står, så de mest pessimistiske av oss vil kanskje trekke på skuldrene og passe 4 hjerter, eller i alle fall vurdere en slik forsiktig tilnærming.
Problemet her var at det var formidlet urettmessig informasjon (UI) ved at syds makker hadde tenkt i fem minutter (tenkepausens lengde var det ikke uenighet om) før han hadde meldt 4 hjerter. På dette nivået er det vanligvis ikke pass eller melding man bruker så lang tid på, men alternative utgangskontrakter eller sleminvitter. Dermed følte øst-vest (Sementa-Duboin) at nord-syd (Cima-Valerio) fikk en for lett reise til 7 hjerter da syd gikk på over 4 hjerter og nord senere lettet 6 hjerter til 7 hjerter med disse kortene:
xx
E10xx
Kknxxx
Ex
Øst/Alle
Turneringslederne mente at pass over 4 hjerter var et logisk alternativ for syd og at han derfor ikke fikk lov å gå videre med 2210 som resultat i 7 hjerter. De justerte spillet til 4 hjerter med tre overstikk; pluss 710.
Dette var naturlig nok ikke lag Angelini fornøyd med og appellerte avgjørelsen. En appellkomité med medlemmer fra Norge, Frankrike, Tyskland og Polen skulle avgjøre tvisten, og de kommer etter en lengre diskusjon fram til at turneringslederne hadde tatt den riktige avgjørelsen (de hadde sjekket med cirka 15 spiller der fire av disse hadde passet - alle fra Frankrke riktignok) med bakgrunn i at pass var et logisk alternativ.
Lavazza gikk videre til å knuse landsmennene på lag Reno 50-0 på de første åtte spillene i finalen, hvorpå motstanderne deres trakk seg, mens Angelini tapte klart i bronsefinalen mot De Botton.
På kvelden kom det nesten til håndgemeng mellom de italienske proffspillerne med bakgrunn i det betente spillet. Alfredo Versace mente at hans landslagskamerater gjennom en årrekke burde holde seg for gode til å be om en turneringslederavgjørelse etter å ha sett syds hånd, som han mente ikke var tvilsom å melde videre på. Lavazzas disipler mente at de kun beskyttet lagets interesser ved å be om en turneringslederavgjørelse og at det ikke var noe galt i dette.
Morgenen etter fortsatte den høylydte diskusjonen i frokostsalen, så dette spillet blir neppe glemt med det første. Så får tiden vise om det får følger for den italienske landslaget som i øyeblikket består av to Lavazza-par (Bocchi-Madala og Duboin-Sementa) og ett Angelini-par (Lauria-Versace).
Har du meninger om turneringslederavgjørelsen/appellen, eller har andre kommentarer til hendelsen, hører vi gjerne fra deg i kommentarfeltet under. |
