AESTON by Osigraf & Gnizt
Bridge i Norge - Hjem
 
Handle hos BIN Abonner på BIN Ukens spill Ekspertklubben Nøtteknask
>>> Forsiden / Nyhet
 

The Blue Team - tidenes juksemakere?

17.09.2018
The Blue Team - tidenes juksemakere?

I perioden fra 1957 til 1975 ble bridgen dominert av italienske The Blue Team. De vant bortimot rubbel og bit av det som vinnes kunne, deriblant 3 OL-gull og 13 VM-gull! Det var på denne tiden at bridgelegender som Giorgio Belladonna, Pietro Forquet og Benito Garozzo herjet for Italia.

Det har tidligere kommet påstander om at italienerne ikke hadde rent mel i posen, og at suksessen var basert på utstrakt juks. Flere har avfeid dette med at amerikanerne var dårlige tapere og at at det italienske laget hadde moderne og overlegne meldemetoder.

I en bok som kommer ut denne uken, Under the Table (The Case Against The Blue Team), fremmer forfatteren Avon Wilsmore nye og kraftige beskyldninger mot The Blue Team om juks. Han har gått gjennom et enormt historisk materiale av spill av The Blue Team og analysert disse. Konklusjonen hans er at de berømte spillerne i lignende situasjoner foretok svært ulike aksjoner, og at disse alltid passet svært godt til makkers hånd. Wilsmore definerer dette som The Blue Team Rule: "When selecting a bid or lead, the choice is made by direct reference to partner's holding, in terms of lengths, shortages, range and ace-count."

I forkant av lanseringen av boken sin har Avon Wilsmore skrevet en artikkel på Bridgewinners der han presenterer mange eksempler på ulogiske (dog suksessrike) aksjoner fra The Blue Team. Jeg anbefaler deg å lese artikkelen hans og muligens få noen aha-opplevelser.

Bruk gjerne kommentarfeltet vårt for synspunkter om The Blue Team og beskyldningene om juks.

The Talk That Never Was: The Blue Team Rule

 
Andre aktuelle saker
Skriv en kommentar:
http://  Kode:
 
Navn: Boye Brogeland Dato: 19.9.2018
E-post: Ingen e-post Hjemmeside: Ingen hjemmeside
Kommentar:
Takk for kommentarer, Per. Avon Wilsmore har sett gjennom alle de spillene (og historiene) han har kommet over av The Blue Team, og gjennom mesterskapsbøker og bridgeartikler har han gitt seg i kast med et enormt materiale. Han har funnet visse mønstre som han mener går igjen i aksjonene til The Blue Team, og at det må ha ligget noe mer bak enn utelukkende gode og heldige bridgevurderinger for at de så ofte kunne falle ned på beina i lignende situasjoner ved å foreta svært ulike aksjoner.

Hånda du viser til er én av mange som Wilsmore mener er tvilsomme. Jeg er enig med deg at Belladonna kunne ha funnet både meldingen (straffedobling) og motspillet ("surrounding play") uten "hjelp" fra makkeren. Spørsmålet er om han ville valgt samme melding og motspill hvis makkeren hadde hatt en Yarborough? Her vil meningene være delte avhengig av tilliten man har til The Blue Team, men jeg tror det er viktig å se på mange spill i sammenheng for å gjøre seg opp en (kvalifisert) mening om de jukset eller ikke. Å trekke ut enkeltspill for deretter å konkludere med at de enten MÅ ha jukset eller MÅ ha vært uskyldige, er nok ikke den beste tilnærmingen til problematikken.

PS. Ved kommentarer må man legge inn koden (XL92525) for at innlegget skal bli publisert.
 
Navn: Per Tjelmeland Dato: 19.9.2018
E-post: pertjelm@gmail.com Hjemmeside: Ingen hjemmeside
Kommentar:
Eg har ikkje lest artikkelen.
Men forfattaren argumenterer sterkt for fusk i ein annan artikkel der Belladonna doblar motparten i 3hj.
Opnar er kjent for bløffmeldingar, han bløffmeldte og vart teken. Eg syns Belladonna leste situasjonen perfekt, og det er ingen grunn til å tru at han hadde informasjon frå makker.
Nydeleg!