Bridge for framtiden - av Zia Mahmmod

GI MEG EN FERSKING NÅR SOM HELST!

Vil du helst være spillefører mot en god eller dårlig spiller?

Forleden dag diskuterte jeg med en venn som har den teorien at det ofte er lettere å være spillefører mot gode enn mot dårlige spillere. "Mot en svak spiller," sier han, "kan du aldri stole på hva som skjer i motspillet. Han gir deg ingen signaler eller spor som røper spillet. Men mot en god spiller kan du vanligvis stole på at han gir makkeren det korrekte signalet og legger det teoretisk rette kortet."

Jeg er uenig! Uansett dag - gi meg en fersking! Det er sant, gode spillere etterlater seg spor. Men de spiller også kort som gjør at du må gjette, kort som en svakere motstander aldri vil tenke på å spille.

Nylig har gode motspillere laget et stort hull i lommeboken min, noe du snart skal få se. Men først, for å teste innholdet i teorien min, forsøk deg på dette problemet:

Mine motstandere var Bobby Wolff og Bob Hamman, som etter min mening kanskje er de to beste eksemplene på alt godt med bridge - de er gentlemenn, godt selskap og utrolig talentfulle. Det eneste negative jeg kan si om dem er at deres felles glede av mye god mat noen ganger overføres til bridgebordet. Da lager de hakkemat av motstanderne sine - denne gangen meg.

E K kn 10 x x E x E D 10 x x

D 10 x x K D kn 9 x x x x x

Jeg meldte nok hånden min feil, men fortell meg, hva skulle jeg ha gjort? Den gode nyheten er at 6 ruter er en veldig god kontrakt. Den dårlige nyheten er at du må spille den.

Wolff i Vest starter med hjerter ess, og Hamman, Øst, dropper kongen. Wolff fortsetter med hjerter dame. Hvordan spiller du? (Løsningen kommer på slutten av artikkelen.)

For noen måneder siden spilte jeg i Regency (robberklubb. Red.) i New York og trakk Ronnie Blau som partner. Ronnie er bankfunksjonær og melder og spiller pinlig nøyaktig. Tro det eller ei, jeg har vært bankmann selv, men det eneste omstendelige med meg er måten jeg leter etter prospektkortene på, etter en dårlig dag med robberbridge.

Etter en blanding av vitenskap og fantasi endte Ronnie og jeg opp i en brukbar 4 spar på 5-2:

D x D x E x x x E kn 10 x x

E K 10 x x K x x D kn 10 9 K

Vest, Paul Trent, som spiller raskere enn Speedy Gonzalez og er en veldig tøff robberspiller (har kjelenavnet "Weasel" (snømus - et sleipt lite dyr. Red.)), servet en liten hjerter til sin makkers ess, og en hjerter ble returneret til blindemanns dame. En rask analyse (alt du har tid til i robberbridge) forteller at hvis ruterfinessen ikke går, har jeg bare råd til en spartaper. 5-1 fordeling i trumf kan derfor være svært skadelig, så jeg spilte spar dame og nok en spar, og planla å nøye meg med tieren hvis Øst fulgte farge. Da Øst var renons, bannet jeg stille og måtte tenke gjennom spillet på nytt. Hva ville du ha gjort?

Det virket som om jeg trengte ruterfinessen, men fortsatte likevel å telle stikkene mine. Tre i spar, to i hjerter, ett i ruter og to i kløver ble åtte. Hvis jeg kunne trumfe en kløver på hånden, ville jeg ha ni. Og med flere trumf enn meg, ville Vest til slutt bli tvunget til å stjele en av taperne mine og spille opp i min konge-ti i spar. Denne varianten så sikrere og penere ut enn å risikere alt på en ruterfinesse. Men, for alle tilfellers skyld, kunne jeg trekke ruterdame gjennom motstanderen til venstre. Folk dekker jo vanligvis med kongen hvis de har den (Zias glimrende tips som vant Bols-prisen i 1990. "Gi plass Houdini" sto på trykk i BIN 4/1990. Red.).

Jeg ga meg i kast med planen min og tok for kongen i hjerter og kongen i kløver. Så spilte jeg ruter dame for å få Vest til å dekke. Trent fulgte glatt på med et lite kort, så jeg stakk opp, innkasserte blindemanns kløveress og spilte kløver til stjeling. Denne ble overtrumfet. En bet.

	D x D x E x x x E kn 10 x x
kn 9 8 x x kn x x x K x x x		x E x x x x x x D x x x x
	E K 10 x x K x x D kn 10 9 K

Jeg er ikke sikker, men sannsynligvis spilte jeg feil. En bedre måte å gripe det an på hadde vært å vinne det andre stikket med blindemanns hjerter dame, spille kløver til hånden og ta for hjerter konge. Så en høy spar fra hånden og en liten til bordets dame. Hvis alle følger, gir jeg bort et ruterstikk (bare en ruterstjeling og en uppercut i hjerter kan ødelegge for meg - veldig usannsynlig). Når Øst er tom for spar i andre sparrunde, fortsetter jeg med planen min. Jeg innkasserer kløver ess og trumfer en kløver. Hvis Vest følger, er jeg hjemme uten ruterfinessen. Hvis han trumfer over, faller jeg tilbake på ruterfinessen.

Uansett hva som er den teknisk korrekte linjen, er poenget jeg prøver å få fram dette: Hvilken fersking tror du ville klart å unngå å dekke ruter dame, noe som ville ført til at jeg hadde klart kontrakten lett? Bare en toppspiller som "Weasel" kan motstå fristelsen av å dekke en honnør med en honnør. Første stikk til gode motspillere!

Dette var begynnelsen på Zias artikkel. Hele artikkelen sto på trykk i BIN 1-1999. Gi beskjed hvis du har lyst til å lese mer av Zias teorier og mye annet godt bridgestoff i BIN.