Noen ganger, når solen skinner...
En av de tingene som fascinerer meg mest med bridge er muligheten til å finne på noe som få andre tenker på, eller ingen andre tør å gjøre. Utfordringen er å sette seg inn i tankene til motparten. Og som du sikkert vet - man får ikke lang tid på seg. Hvor mange ganger har du ikke sittet passivt i meldingsforløpet, ventet til motparten skulle bli ferdig, for så å begynne å tenke når utspillet skal gjøres? Jeg har gjort den feilen mange ganger....
Men noen ganger, når solen står høyt på himmelen,
så våkner hodet mitt under meldingsforløpet. Mange sinnsyke
tanker dukker selvsagt opp, og noen ganger, noen mer spiselige...
|
x x x |
|
K x |
|
x x x |
|
E 10 x x x |
|
Vest
|
Nord
|
Øst
|
Syd
|
|
pass
|
1 hj
|
pass
|
1 sp
|
|
pass
|
4 kl
|
pass
|
5 kl
|
|
pass
|
6 sp
|
pass
|
pass
|
| pass |
Du sitter vest og skal spille ut. Hva velger du? Hvis du tenker før du skal spille ut, så gir du spillefører en redningsline. Du må bestemme deg under meldingsforløpet. Nå, har du noen idèer?
Det var påske, solen skinte, og jeg spilte påskebridge med Bjørn Olav Ekren for anledningen. Uten tenkepause servet jeg en liten hjerter. Kortene:
|
E K x x E 10 9 8 x x E x x - |
||
| x
x x K x x x x E 10 x x x |
Vest - Øst/Vest
|
x
x x x x x x x K kn x x x |
|
|
For spillefører var det kun snakk om 11,12 eller 13 stikk. En liten hjerter ut, uten tenkepause, så unektelig ut som en singelton. Hvem kan klandre spillefører for å gå på esset og sikre 12 stikk? Alle andre hadde fått 13 stikk, og det ble dermed ren topp til oss. Turneringen vant vi med ett poeng! Synd ikke solen skinner oftere i Bergen...
Trond