Kenneth Simonsen fra Finland har sendt oss en Grosvenor-variant (se BIN 6-03
og Ukens spill 11-04) fra junior-EM i Wien 1998. I ramakampen mot Storbritannia
lå Finland en del over med åtte spill igjen, men britene hadde ikke
gitt opp.
Finsk gave!
Innsendt av Kenneth Simonsen
7 5 3 | |||||
D kn 9 2 | |||||
K 10 4 | |||||
E 8 3 | |||||
E kn 9 8 6 | K D 10 4 | ||||
3 | E 8 | ||||
E 3 | D kn 8 | ||||
D 9 7 5 4 | K kn 10 6 | ||||
2 | |||||
K 10 7 6 5 4 | |||||
9 7 6 5 2 |
|||||
2 |
Jones | Simonsen | Bakshi | Jafs |
1) | |||
2) | |||
1) Stenberg; krav til utgang med sparstøtte
2) Ber om cue-bid
Ved det andre bordet hadde finnene meldt seg opp i 6 spar med bet, og dermed
ville forspranget deres bli redusert med 11 IMP. Spillerne får imidlertid
ikke oppdatering underveis, og for dem er det ikke godt å si hva som har
skjedd i det andre rommet. Spesielt ikke siden spillet gikk på denne måten:
Hjerter i utspill ble tatt med esset. Etter at trumfen var plukket ut, ble kløverfargen
godspilt. Kenneth Simonsen fortsatte med hjerter som Martin Jones stjal. Han
gikk inn på bordet og lot ruter dame løpe til Simonsens .... firer!
Kortene ble lagt tilbake i mappen, og britene regnet med at de hadde tapt en
slemsving istedenfor å vinne en.
Simonsen skriver: "De påfølgende britiske forsøkene
på å ta igjen forspranget og den "brente" slemmen mislyktes."
Takket være Grosvenors gambit.
Hilsen Boye