Har du hørt om Speed Ball? Eller hva med Fast Pairs? Uttrykkene, som er fra henholdsvis England og USA, har foreløpig ikke fått fotfeste i den norske bridgeterminologien, men betyr, som du kanskje har gjettet deg til, at spillene går unna i et raskere tempo enn vanlig. I "lynbridge" har man normalt fem minutter til rådighet på hvert spill - tre minutter mindre enn i vanlige parturneringer. Det er vel noen og enhver av oss som hadde blitt andpustne med den farten...

På flyet hjem fra Summer Nationals i Atlanta kom jeg i snakk med bulgareren Valentin Kovachev. Han fortalte meg blant annet om dette artige spillet fra en sesjon i Fast Pairs:

Hastverk er lastverk!

			7 4
			kn 3
			K D 10 6 2
			K 9 7 6
	K 10 9 6				kn 3 2
	D 2				7 6 5 4
	9 8 7 5				3
	E kn 4				D 10 5 3 2
			E D 8 5
			E K 10 9 8
			E kn 4
			8

Valentin Kovachev	Eldre herre	David Maidman	Eldre dame
		!!!

Med 27 honnørpoeng og en bra trumffarge ser jo 2 hjerter ut til å være overkommelig for nord-syd. Spillefører hadde i alle fall ikke noen grunn til å klage på blindemannen som kom ned etter Kovachevs utspill av ruter 9.

Syd gikk opp på ruter konge og tok den markerte hjerterfinessen gjennom øst - eneste grunn for Ma(i)dmans syltynne tredjehåndsåpning måtte jo være at han hadde en honnør i fargen! Som troll i eske dukket Kovachev opp med hjerter dame, og selv ikke Houdini kunne ha unnsluppet motspillet som fulgte: Ruter til stjeling, kløver til esset, ruter til stjeling og trumf. Dermed var bordet dødt, og to spartapere var ikke til å unngå. Én bet og minus 200 var aldeles ikke noe sprekt resultat for nord-syd!

Selvfølgelig burde spillefører vært mer forsiktig og sørget for å stjele spartaperne sine i bordet. Da er kontrakten sikret selv om øst får et par ruterstjelinger. I Speed Ball og Fast Pairs er det imidlertid sjelden at spillefører kan ta seg tid til å legge en skikkelig plan. Og det straffer seg som kjent i bridge - uansett turneringsform!

Hilsen Boye