Nord er giver og passar i opning, og det er din tur i ugunstig sone. Kva opnar du med?
Eg trur dei fleste eksepertar vil seia at det står mellom 1 og 4 spar, med mindre ein har ei spesialmelding på repertoaret for å vise gåande major. Fordelen med 4 spar er naturlegvis sperreeffekten. Ein ulempe er at ein allereie kan vera for høgt – ein kan gå dobla sonebeiter – og ein annan er at det kan vera vanskeleg å få meldt ein eventuell slem eigen veg med kontroll.
For å gje deg litt meir å arbeide med, kan vi jo seia at du opnar 1 spar. Då går meldingane vidare som fylgjer:
Vest Nord Aust Sør
pass 1 sp 2 kl
2 sp dbl 4 sp 4 gr
pass 5 kl pass pass
dbl pass pass pass
Nords dobling var responsiv, altså som oftast minst fire hjarter, og sørs 4 grand signaliserer at han har ein annan farge ved sidan av kløveren, anten ruter eller hjarter. Men nord – ved bordet ingen ringare enn Geir Helgemo – satsa altså på 5 kløver, og med spar fire ut frå vest kjem bordet ned og ser såleis ut:
Du vinn stikket, sør fylgjer med åttaren, men kva spelar du tilbake?
Eg skal ikkje prøve å framføre noko resonnement som prov på at aust burde ha gjort noko annleis her, for det var vanskeleg å finne det rette motspelet. Meir spar er openbert fåfengt, sør har ikkje fleire av den sorten. Det tilforlatelege er å spela ein hjarter i von om å få ei steling, men det er ein risiko for at dette – som jo vil etablere hjarteren for sør – medfører eit tempotap. Her er det òg eit poeng at aust sjølv har singel trumf: Har sør hjarter ess, finst det jo inga steling dersom sør stikk hjarterskiftet og straks spelar trumf.
Aust returnerte ein hjarter, men då vart nasen lang:
Det må altså ruter attende for å beite 5 kløver; no kunne Tor Eivind Grude raskt notere 550.
På det andre bordet valde Thor Erik Hoftaniska å klinke til med 4 spar i opning. Skulle Kåre Osvald Bogø no ha meldt seg på med sørs hand mot ein passa makker? Det er heller ikkje lett. Han passa, og ingen kunne nekte Hoftaniska heimgang i 4 spar. Dobbeltscoren gav 15 IMP til lag WBT Powerhouse på veg mot NM-gull.
Av Erlend Skjetne