I 2025 er det duket for BINs 50. årgang. Magasinet ble grunnlagt av Sverre Frich i 1975, og på midten av 80-tallet overtok en energisk og kompromissløs Tommy Sandsmark redaktør-roret. Fra 1999 har Boye Brogeland vært magasinets eier og redaktør.

I forbindelse med at BIN runder 50 år, har vi et tilbud til nye abonnenter om å abonnere på BIN i 2025, og få BIN 5-24 og 6-24 med på kjøpet. Årets to siste utgaver kommer ut i slutten av november (nettopp sendt til trykk, se forsiden til høyre) og slutten av desember. Samme tilbud gjelder for eventuelle gaveabonnement som blir bestilt før jul. Nytt av året (2025) er også at det er mulig å bestille et "BIN på nett"-abonnement, der man får tilsendt PDF-filer til e-post (300 kroner per årgang, kontra 600 kroner for å få de seks utgavene levert i postkassen sin).

En kampanje vi gjorde i samarbeid med Norsk Bridgeforbund i oktober, har resultert i over 100 nye BIN-abonnenter, og vi håper på en god del flere slik at vi kanskje kan nå 2000 abonnenter ved årsskiftet.

Klikk på overskriften for å gå til bestillingssiden for nye BIN-abonnement.

Etter World Bridge Games i Buenos Aires, reiste ikke Christian Bakke, Thomas Charlsen og Thor Erik Hoftaniska hjem for å hvile og forberede seg til Champions' Cup og 1. divisjon i midten av november. Nei, i stedet dro de direkte til Funchal på Madeira, hvor den 27. utgaven av Madeira International Bridge Open ble spilt på VidaMar Resort fra 4. til 10. november.

Det var rekorddeltakelse både i par- og lagturneringen, med henholdsvis 292 par og 129 lag! Grunnen til at Madeira-festivalen blir stadig mer populær, er trolig en blanding av det svært hyggelige klimaet, bra bridgeturneringer og muligheten til å kombinere bridge med ferie ettersom det de fleste dager spilles bare én sesjon.

I parturneringen så det fra start av ut til at Bakke og Hoftaniska merket tidsforskjellen og den strabasiøse reisen fra Argentina til Portugal. De kom imidlerid svært sterkt de to neste spilledagene og ble nummer to totalt etter å ha vunnet den siste sesjonen klart. Vinnerne, António Palma og Ola Rimstedt, var det imidlertid lite å gjøre med. De scoret nesten 69 % i snitt på de tre sesjonene og slo Bakke og Hoftaniska med over 5 %.

Nest beste norske par ble Finn Brentebråten og Arild Årmot på en 17. plass.

I lagturneringen lot imidlertid ikke de norske karene, samt Janet de Botton, noen andre få lukte på topplasseringen. De ledet fra (bortimot) start til mål og hadde nærmere 16 VP i snitt på de tolv kampene. Stjernelaget Miniter (Gillian Miniter, Joe Grue, Agustin Madala og Mikael Rimstedt) kom på andreplass, nesten 18 VP bak. Tredjeplassen hadde mer enn 33 VP opp til De Botton-laget.

Nest beste norske prestasjon stod lag Hauge (Rune Hauge-Jan Petter Svendsen og Paula Leslie-Sølvi Remen) for med en tiendeplass.

Noen ganger er det tett på om man bør melde eller passe. Selv holder jeg en knapp på å melde når det er "close", i håp om at selv når det er feil, kan det bli rett om motparten gjør den siste feilen!

Ingen regel uten unntak, dog, og i World Bridge Games i Buenos Aires skaffet Christian Bakke norske IMP på å forholde seg taus, mens italienske Massimiliano Di Franco meldte seg på ved det andre bordet.

Erlend Skjetne har fanget opp spillet og sett på argumentene for å melde eller la være.

Etter et litt skuffende Bridge-OL for de norske farger, ble det en flott avslutning på mesterskapet for de nordmennene som fortsatt hang med. Geir Helgemo og Tor Eivind Grude kjempet i teten gjennom hele A-finalen i Transnational, og selv om de avsluttet med to små tap, holdt det til gull for norsk-amerikanske lag Shourie.

Elisabeth Græsholt Sjødal og Sofie Græsholt Sjødal var de eneste norske spillerne som prøvde seg på parturnering i Buenos Aires. Der gjorde mor og datter det skarpt og hentet hjem sølvet i dameklassen, bare slått av italienske Gianna Arrigoni og Gabriella Olivieri.

I OL-finalen i åpen klasse snudde Polen kampen mot Italia med 62-0 og 56-16 i IMP i tredje og fjerde sesjon. Dermed kom polakkene nesten 50 IMP foran, og Italia klarte aldri å gjenvinne inititativet i kampen.

Klikk på overskriften for blant annet å finne Alf Helge Jensens siste daglige oppdatering fra Buenos Aires. Du kan imidlertid lese mer fra hans penn i BINs julenummer, der han vil ha en grundig dekning av World Bridge Games.

Det heter at man skal stole på makker, men noen ganger kan det komme godt med å stole på motparten også.

I Ukens spill fra det pågående World Bridge Games i Buenos Aires, må man ta stilling til om man skal flykte fra 3 grand doblet eller la det stå til og håpe det beste. I Norges kamp mot Australia ble den "tøffe" løsningen om å stå med på doblingen valgt ved begge bord - med minus 500 som resultat. De "feige" som plukket ut doblingen, kunne notere fra 130 til 620 poeng i sin kolonne (ja, faktisk 790 om motpartens doblingsmodus vedvarte).

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, og forteller hva Cedric Lorenzini og Michal Klukowski valgte å gjøre i nevnte situasjon i oppgjøret mellom Sveits og Frankrike.

Før siste spilledag i kvalifiseringen i Bridge-OL, ser det lyst ut for alle tre norske lag med tanke på å avansere til cupspillet. Damelaget har lenge vært sikret en plass i åttendedelsfinalen og ligger på femteplass av de 24 lagene. Mixlaget, som hadde en fantastisk start på turneringen, har dabbet litt av, men med niendeplass av 29 lag og 25 VPs margin ned til 17. plass, må det en kollaps til om laget skulle ryke ut.

Mest spenning den siste kvalifiseringsdagen er knyttet til Norges åpne lag. Etter en trist innledning har laget spilt seg oppover på resultatlisten og ligger på sjetteplass i gruppe B etter 15 av 17 runder. Det vil være en stor skuffelse om laget sklir på to bananskall mot Ungarn og Canada i søndagens to kamper.

Klikk på overskriften for å gå til BINs mesterskapsside med Alf Helge Jensens daglige oppdateringer fra Buenos Aires.

I morgen, 22. oktober, starter World Bridge Games, det som populært kalles OL, i Buenos Aires, og BIN er på plass. Det blir daglige rapporter med spill og annet om innsatsen til de tre norske lagene.

Klikk på overskriften for å gå til BINs mesterskapsside, der du blant annet kan finne mine daglige oppdateringer fra Buenos Aires.

Bridge-OL (World Bridge Games) er like om hjørnet. Der vil både Norge og Sveits være blant favorittene i åpen klasse etter det norske EM-gullet i sommer og det sveitsiske VM-gullet i fjor (der de slo Norge i finalen).

De norske og sveitsiske landslagsspillerne møtes ikke bare med flagget på brystet, men også i andre prestisjetunge turneringer over hele verden. I begynnelsen av oktober var Brink-Drijver, Kalita-Klukowski, Andresen-Erichsen, Charlsen-Hoftaniska og Bakke-Brogeland alle på plass i København for å spille WBT Masters Copenhagen for sine respektive profflag.

I København tok Jacek Kalita og Michal Klukowski seieren med lag Edmonds, etter å ha slått Thomas Charlsen og Thor Erik Hoftaniska sitt lag De Botton klart i finalen.

i semifinalen ble det en knapp seier til lag Edmonds mot lag Gillis med blant andre Christian Bakke og Boye Brogeland. Ukens spill er hentet fra denne kampen, og viser hvor godt disse spillerne kjenner hverandre og bridgelogikken som hersker på dette nivået.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, som Boye Brogeland forteller var turneringens høydepunkt for ham.

Å åpne med 3 grand for å vise en gående minorfarge, såkalt Gambling 3NT, var lenge en populær konvensjon. De siste årene har det blant toppspillere blitt vanlig å bytte ut den gående minorfargen med en gående majorfarge! Dette gjør at man oftere får majorkontrakten på riktig hånd, og det kan dessuten være avgjørende for makkers slemambisjoner å vite om du har en (nesten) gående majorfarge.

Dagens spill er fra WBT Masters Copenhagen som ble spilt på Hotel NH Collection Copenhagen fra 7. til 11. oktober. 20 lag deltok i turneringen, og en rekke verdensstjerner var på plass i København.

Det polsk-amerikanske laget Edmonds (Jodi Edmonds, Joel Wooldridge, Vince Demuy, Jacek Kalita og Michal Klukowski) kom seg videre med ørliten margin fra grunnspillet, og skjøv norsk-skotske Scorway ned på den sure femteplassen, kun 0,1 VP under kvalifiseringsstreken. Edmonds fikk en ny norsk-skotsk motstander i semifinalen i lag Gillis. Igjen var det Edmonds som trakk det lengste strået, denne gang med 7 IMPs margin.
I finalen stod De Botton, en dansk-norsk-engelsk kombinasjon (Janet de Botton, Artur Malinowski, Thor Erik Hoftaniska, Thomas Charlsen, Dennis Bilde og Martin Schaltz) for tur.

De 24 finalespillene ble overlegent vunnet av Edmonds-laget, mens det i bronsefinalen ble en nesten like klar seier til franske Vinciguerra mot Gillis.

Erlend Skjetne har skrevet om Ukens spill fra finaledagen i WBT Copenhagen, der det kritiske punktet var å avdekke kvaliteten på makkers hjerterfarge.

I lengden vinner man på å være i riktig kontrakt, men i enkeltspill er flaks og uflaks viktige bridgeingredienser.

Ukens spill er fra fjorårets seriemesterskap og 3. divisjon i Trondheim. Der hadde Lars Tore og Odd Arne Hatten kortgudene mot seg i møtet med Bjørn Harald Jensen og Magnus Staven.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet.