Finalen i NM for klubblag arrangeres på Storefjell Resort Hotel fra 30. mai til 2. juni. Av de 150 lagene som stilte til start i turneringen i fjor høst, gjenstår åtte lag.

Mange av Norges beste spillere er å finne i feltet, men med seks landslagsspillere (Martin Andresen, Christian Bakke, Thomas Charlsen, Tor Eivind Grude, Geir Helgemo og Thor Erik Hoftaniska) må Bergen Akademiske BK 1 sies å være klare favoritter. Heimdal BK 1 kan skilte med to nåværende og tidligere landslagsspillere (Allan Livgård-Terje Aa og Per Erik Austberg-Arild Rasmussen), og håper nok å kunne gi Bergens-laget kamp om gullet.

BK Missklikk er sammen med Hemsedal BK arrangør av årets finale. Samtidig med lagfinalen arrangerer de en Bridge for alle-turnering med nærmere 70 spillere.

Fra 20. til 26. mai ble det spilt mye bridge på Scandic Havet i Bodø, europeisk kulturhovedstad av året. Bridgeuken ble avsluttet med Marit Sveaas Internasjonale Bridgeturnering (MSIBT) fra 24. til 26. mai, som i år hadde 66 par på startstreken. Litt overraskende at ikke flere lar seg friste av et høyt premiebudsjett og en velorganisert turnering med sterk deltakelse, men oppslutningen har dessverre dalt markant siden suksessen på operaen i Oslo i 2017 (216 par) og 2018 (179 par).

Kvaliteten på turneringen er det dog ingenting å utsette på, der både norske og utenlandske toppspillere slet med å komme over middels i den 32 par store finalen. Der var Svein Gunnar Karlberg og Kurt-Ove Thomassen best og innkasserte 150.000 kroner for seieren. På de neste plassene fulgte Fred Arne Moen-Jan Petter Svendsen og Tom Johansen-Nils Kvangraven.

I Bodø har det også blitt arrangert internasjonale juniorturneringer for både lag (10 lag) og par (45 par) denne uken, i tillegg til Norsk Skolemesterskap (5. til 7. klasse) med 22 lag, som ble vunnet av Borhaug skole leopard (og danske Maglegaard skolen).

Fra 20. til 23. mai ble WBT Masters Bodø arrangert av World Bridge Tour med tolv sterke lag og spillere fra Europa, Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Denne turneringen ble vunnet av Christian Bakke, Boye Brogeland, Geir Helgemo og Michal Klukowski.

Bridge er en populær syssel i påsken. Mye av spillingen foregår privat og på Internett, men det arrangeres fortsatt en rekke påsketurneringer i Norges land. Én av disse ble spilt i Soknedal med 34 par på startstreken. Vinnere av turneringen ble Tove Stoen og Lars Arthur Johansen. I Ukens spill skaffet de seg en ren topp etter offensive meldinger.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet.

Å doble hjem delkontrakter vil vi helst unngå, men i parturnering er det mye å tjene på å straffe motparten om de beveger seg et trinn eller to for høyt. I lagkamp er det langt mer fy-fy å doble hjem en delkontrakt ettersom IMP-tapet for hjemgang er vesentlig større enn hva man vinner på å få en doblet bet eller to.

I Ukens spill fra årets Vanderbilt-finale er det Bobby Levin som blir doblet i en delkontrakt. Den kan betes ved å treffe utspillet, men starter man med feil farge, kommer spillefører ovenpå.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet.

Det er mange av oss som kan bli litt viltre i meldeboksen, kanskje særlig hvis motparten sperrer og vi er redde for at de skal holde oss borte fra en god utgang eller slem.

I Ukens spill plukket syd fram en temmelig vill melding etter en sperr fra motparten. Dette trengte ikke å ha gått galt, og ble først skjebnesvangert da spilleren angret på sin opprinnelige aksjon...

Erlend Skjetne har skrevet om spillet fra en rundekamp i sesongens NM for klubblag.

Krzysztof Martens er en fremragende polsk bridgespiller, som har utgitt tallrike bridgebøker via sitt bridgeuniversitet. Han har også gjort seg bemerket som coach for diverse lag og nasjoner, og fra 2011 til 2020 hadde han den rollen for Monacos suksessrike landslag. Da Pierre Zimmermann returnerte til Sveits, fulgte Martens med til alpelandet, men dette samarbeidet er nå avsluttet.

Martens har i stedet startet et prosjekt som mentor og veileder, der man kan lære av den polske mesteren ved å følge hans webinarer. Foreløpig har han lansert to gratis webinarer om innovativ spilleføring, der han viser hvor viktig det er å kunne kategorisere problemet man står overfor. Spillene er hentet fra internasjonale mesterskap og viser at selv de beste spillerne i verden ofte overser klare og avgjørende poeng.

Trykk på overskriften for å finne lenkene til Martens' to gratis webinarer om spilleføring.

Spring Foursomes ble spilt i Bristol fra 3. til 7. mai. 57 lag stilte til start i det som er Englands sterkeste turnering. Seks av lagene hadde norske spillere i oppstillingen, blant annet andreseedete Gillis (Ole Berset, Odin Svendsen og Erik Sælensminde), tredjeseedete de Botton (Christian Bakke, Thomas Charlsen, Geir Helgemo, Thor Erik Hoftaniska og Artur Malinowski) og fjerdeseedete Orca (Espen Erichsen).

Det var imidlertid 27. seedete Hauge (Rune Hauge-Dan McIntosh og Stian Evenstad-Nicolai Heiberg-Evenstad) som imponerte mest i de innledende cuprundene (alle lag har to liv, så man tåler ett tap). Som eneste ubeseirete lag fikk de walk-over i kvartfinalen, og i semifinalen fortsatte de storspillet og slo Penfold med 37 IMP.

Finalemotstander ble Orca (Richard Plackett-Espen Erichsen, Alexander Allfrey-Andrew Robson og Simon Cope-Peter Crouch), som var tittelforsvarer (riktignok med Peter Bertheau som Peter Crouch sin makker ved fjorårets triumf). De 32 finalespillene var det Orca som kom best ut av, og resultatet ble 96-57 i IMP. Lag Hauge kunne som ubeseiret ha forlangt åtte ekstraspill i finalen for å komme ajour, men forspranget var såpass stort at de ikke benyttet seg av denne muligheten.

For de andre norske ble det en relativt tidlig exit. Gillis og Poulsen ble slått ut allerede i fjerde runde, mens Dyson holdt én runde til. De Botton fikk et tidlig tap, men spilte seg fram til runde 6, der de ble utklasset av Orca.

Å melde harde utganger er anbefalt når det spilles lagkamp. "Der det er åtte, blir det fort ni" sier man gjerne om antall stikk i en 3 grand-kontrakt. Men ofte vil dette munnhellet kreve en bra spilleføring samtidig som motspillerne ikke er helt på topp.

I Ukens spill fra Gauldalsserien i Sør-Trøndelag hadde spillefører mulighet til å få hjem en hardmeldt utgang, men godt motspill og en litt unøyaktig kortføring gjorde at det ble en bet.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet og forklarer hvordan spillefører burde ha tenkt.

David Gold har i flere år vært én av Englands ypperste spillere. Nylig kom han til kvartfinalen i Winter Games i de franske Alpene med det svensk-engelske laget Black. Selv om det ble tap der, fikk han vist fram eminente kortlesningsferdigheter.

Erlend Skjetne har skrevet om Golds svært aktuelle spilleføring.

1st European Winter Transnational Championships ble spilt fra 15. til 21. april i Alpe d'Huez i Frankrike. Det var flere gode norske prestasjoner, blant annet av Espen Erichsen som vant Les Etincelles BAM Trophy med lag Orca.

I hovedturneringen, Winter Championships, ble det seier til Pierre Zimmermanns sveitsiske landslag, som slo gresk-polsk-amerikanske Nikos soleklart i finalen.

De norske spillerne som holdt lengst i hovedturneringen, var Per Erik Austberg, Christian Bakke, Boye Brogeland, Arild Rasmussen og Erik Sælensminde på lag Gillis. De røk ut i kvartfinalen mot italienske landslagsspillere.

Ukens spill er fra kvartfinalen mellom Gillis og Bici, der førstnevnte scoret IMP på et gjennomtenkt utspill. Erlend Skjetne har skrevet om spillet.