Som motspillere vet vi at det til tider kan være vanskelig å sake når spillefører trekker en lang remse med ståstikk. Gode signaler kan være til hjelp for å holde riktig, og en porsjon logikk skader jo heller ikke.

Ukens spill er fra finalen i Vanderbilt i forrige måned, der Ralph Katz og Nick Nickell fikk trøbbel med å holde riktig antall kort i de kritiske fargene. Og det attpåtil i 7 grand slik at hele 25 IMP stod på spill.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet og forklarer hvordan man bør resonnere for å bete storeslemmen.

... så har de den ikke. Dette var Zias postulat i artikkelen "Gi plass, Houdini", en artikkel som stod på trykk i BIN 4 i 1990. Zia viste da til at når man trekker en ugardert honnør fra hånden eller bordet, vil det ofte være i motspillernes interesse å dekke denne honnøren. Når de ikke følger den klassiske regelen om "honnør på honnør", skyldes det ofte at de ikke har noen honnør å dekke med! Dermed kan man plassere den gitte honnøren(e) hos den andre motspilleren, noe som kan komme godt med i diverse fargebehandlinger.

I Ukens spill er det Eric Greco som får mulighet til å dra veksel på Zias 35 år gamle Bols Tip. Det fungerer tydeligvis fortsatt ettersom Greco nylig spilte hjem en soneutgang i Vanderbilt-finalen etter å ha fristet motparten med en "løs" honnør.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, og analysen hans tilsier at Greco hadde vesentlig flere indikasjoner enn Zias tips til å finne den vinnende spilleplanen.

Nick Nickell vinner kanskje ikke like mye som i storhetstiden med Meckstroth-Rodwell og Hamman-Soloway på laget, men i en alder av 76 år gjør han seg fortsatt gjeldende i de gjeveste turneringene i verden.

I Spring Nationals i Louisville, Kentucky nylig vant han Vanderbilt Knockout Teams for femte gang, som var hans 25. triumf i de amerikanske mesterskapene.

Erlend Skjetne har plukket ut et spill fra Vanderbilt-finalen som viser at også sponsorene kan spille kort!

Å gamble på storeslem er vanligvis ikke anbefalt. Går det galt, er det som regel sikre IMP ut i lagkamp og bare smuler å plukke opp i parturnering. Selv gode storeslemmer kan være en unødig risiko å melde, hvis motparten eller feltet har nøyd seg med utgang.

I Ukens spill fra Proffen-cupen i Trondheim var det ingen som turte å satse på storeslem, til tross for at makker meldte kruttsterkt og det aktuelt var 14 stikk i kløverkontrakt.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, og stiller spørsmål ved om spillerne ble litt for forsiktige i valget mellom lille- og storeslem.

Det amerikanske vårmesterskapet spilles i Louisville, Kentucky fra 14. til 24. mars. Som vanlig er hele verdenseliten på plass, deriblant flere av Norges beste spillere.

Kay Platinum Pairs er årets mest prestisjefylte parturnering i USA, og den ble spilt fra fredag 15. til søndag 17. mars. Litt over 100 par stilte til start, og etter to dagers kvalifisering gjensto 28 par i finalen. Turneringen ble vunnet av Kent Mignocchi-Joel Wooldridge foran Oren Toledano-Ami Zamir og Agustin Madala-Mikael Rimstedt. Christian Bakke og Boye Brogeland gjorde det best av de tre norske parene som deltok med en 15. plass, mens Nicolai Heiberg-Evenstad og Thor Erik Hoftaniska kom på 20. plass. Martin Andresen og Espen Erichsen manglet seks plasser på å ta seg til finalen.

Fra mandag 18. mars er det Vanderbilt Knockout Teams som gjelder. Der er det vinn eller forsvinn i hver runde for de 60 lagene, og lag Andresen røk ut i første kamp med 10 IMPs margin mot sterke motstandere fra Polen og USA.

Lag Rosenthal (Andrew Rosenthal-Aaron Silverstein, Christian Bakke-Boye Brogeland og Geir Helgemo-Chris Willenken) fikk som fjerdeseedet i turneringen en vesentlig lettere trekning i første runde, og vant klart. Det ble også seier i 16. delsfinalen mot McAllister med 47 IMP etter 44-1 i siste sesjon. I åttendedelsfinalen møter de fransk-tysk-amerikanske lag Rombaut, bestående av Jérôme Rombaut-Léo Rombaut og Sabine Auken-Roy Welland.

Det går an å følge Vanderbilt på BBO, der sendingen starter 15.00 hver dag norsk tid (spillestart i USA er 09.30 lokal tid).

Tirsdags morgen stod 262 par på startstreken i Rockwell Mixed Pairs. Etter første spilledag ligger Sofie G. Sjødal på åttendeplass med Todd Werby, Ann Karin Fuglestad-Thor Erik Hoftaniska på 21. plass og Kathrine Bertheau på 53. plass med Bruce Lang.

Signaler en en viktig del av motspillet. I et makkerpar må man være enig om hvilke signaler som brukes i ulike posisjoner, og det må gis tydelige signaler slik at makker slipper å gjette.

I Ukens spill fra Gauldalsserien i Sør-Trøndelag gjaldt det å "ofre" noen litt høye kort for å sette makker på riktig spor.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet og analysert motspillet.

Siv Thoresen er vel den eneste kvinnen som i en mannsalder har spilt på toppnivå i Norge. I februar tok hun sin andre SM-tittel, etter å ha vært den første damen til å vinne 1. divisjon tilbake i 2018/2019-sesongen.

Siv er kjent for å være en solid spiller som gjør få feil og straffer motparten hardt for deres feil, men i Ukens spill ser du henne i det kreative hjørnet.

Erlend Skjetne har fanget opp Sivs drepende utspill og skrevet om spillet.

NM for damelag og veteranlag spilles på Scandic Helsfyr Hotel i Oslo den 9. og 10. mars. I tillegg er det ei egen rekruttpulje for damelag, der man høyst kan ha kløvernål for å delta (foruten at det er åpning for én mentor på hvert lag).

Deltakelsen er slettes ikke verst, særlig blant damene, med 22 lag i NM damelag og 15 lag i rekruttpulja. Feltet i veteranklassen består av tolv lag.

Arrangementet begynte allerede fredags kveld med Presidentens boblebridge, en "sosial, uhøytidelig og trivelig turnering" med "makkergaranti og lattergaranti".

Det kan ofte være nyanser som avgjør om man satser på slem eller nøyer seg med utgang. I Ukens spill fra oppgjøret mellom Bogø og Våge i 1. divisjon, var det vurderingen av om E974-96-K62-E1043 var en åpningshånd i faresonen som ble avgjørende. Thea Hove Hauge åpnet på kortene, mens Åsmund Forfot passet, noe som sørget for 13 IMP til lag Våge.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet.

Skjebnen til mange kontrakter avgjøres allerede i utspillet. En god "serv" skrinlegger gjerne spilleførers sjanser til hjemgang, mens en dårlig "serv" kan ødelegge betemulighetene.

Ukens spill er et eksempel på hvor avgjørende utspillet kan være. Spillet stammer fra den avsluttende helgen i de to øverste divisjonene. Hadde du fått en bedre start på motspillet enn de fleste av våre toppspillere?

Erlend Skjetne har analysert utspillsproblemet.