White House Juniors ble spilt i Amsterdam forrige uke. Det er den sterkeste og mest prestisjetunge juniorturneringa utenom EM og VM. I årets utgave var det Christian Bakke–Anders H. Gundersen og Marcus A. Scheie–Joakim Sæther som skulle forsvare de norske farger.
Norge fikk en god start og gikk komfortabelt videre fra sin innledende pulje. I mellomspillet ble Norge nummer to, kun slått av et sterkt svensk lag. Norge fikk dermed fordelen av å være nummer to til å velge motstander i kvartfinalen. Valget falt på England.
Det norske laget måtte finne seg i å være favoritter i sin kvartfinale. De endte klart foran England i mellomspillet og gikk dessuten seirende ut av det innbyrdes oppgjøret lagene imellom. Når det er sagt, er det jo slik at hver kamp lever sitt eget liv. Denne gang gikk dessverre engelskmennene seirende ut av oppgjøret, og Norge var dermed ute av turneringa.
Turen til Nederland var uansett ikke forgjeves da spillerne fikk fin matching foran de to mesterskapene som kommer senere i år. Først er det nordisk mesterskapet på hjemmebane i påska. I juli går ferden til Slovakia og Ungdoms-EM for nasjonslag.
I ukens spill skal vi ta en titt på et av de norske gladspillene fra den nylig avholdte juniorturneringa i Amsterdam. Det dukket opp i grunnspillet mot Polen. Vi får se Christian Bakke briljere som spillefører, riktignok etter litt hjelp fra motspillerne. Det gjelder å ta vare på de mulighetene man får!
| |  kn 3  kn 8 5 2  9 4 2  K 9 8 6 | |
|  | |
| | K 4 2 E 10 9 K 7 6 E D 3 2 | |
| |
| Vest | Nord | Øst | Syd |
| Gundersen | | Bakke |
| 1 sp | pass | 2 sp | 2 gr |
| pass | 3 kl | pass | 3 gr |
| dbl | pass | pass | pass |
Det norske juniorparet hadde her en meldemisforståelse som endte i 3 grand doblet på syds hånd. Bakke mente 2 grand som en naturlig 15-18-grand og tolket dermed 3 kløver som Puppet-Stayman (utgangskrav og spørsmål etter 4- eller 5-korts major). Gundersen tok 2 grand for å være ei tofargehånd.
Etter å ha fått støtte fra makker til 2 spar syntes vest han hadde til å doble sluttkontrakten. Han spilte ut spar 8 (fjerde høyeste).
Kontrakten ser tungspilt ut, men det er om å gjøre å få tak i så mange stikk som mulig. Det er fire toppstikk i kløver (med 3-2-sits), ett i hjerter samt ett sparstikk. Man trenger å sette opp flere stikk i hjerter. Skal det være noe som helst håp om å få noe ut av dette, må nesten sparknekten holde stikk. Hvis ikke er man beit så fort man slipper motparten inn.
Bakke stakk utspillet med knekten, og øst fulgte med syveren (svensk fordeling). Bakke var inne i bordet og kunne spille hjerter knekt. Dobbelkappen i hjerter er beste måte å spille farga på for flest mulig stikk, og det holder samtidig øst ute slik at man unngår det farlige gjennomspillet i spar.
Øst dekket med kongen, og spillefører vant med esset. Hjerter 10 fikk beholde neste stikk, før en tredje runde hjerter ble vunnet av vest med dama. Øst kastet ruter dame. Vest fridde seg så med sin siste hjerter. Både øst og syd kastet ruter.
På dette tidspunktet har spillefører fått ganske god oversikt over spillet. Øst har vist fram hjerter konge og er dessuten markert med dame-knekt i ruter. Dermed kan vi fastslå at vest sitter igjen med ess-dame i spar og ruter ess.
Christian Bakke fortsatte med kløver til esset fulgt av ny kløver til kongen. Både øst og vest fulgte farge, og dermed viste det seg at den farga satt rundt og ville gi fire stikk. Kløver til dama og kløver til nieren i bordet fulgte. Vest saket spar 9 og spar dame, mens øst saket en ruter.
Spillefører har nå fått tak i åtte stikk (1+3+0+4). Ser du muligheten for å få tak i det niende? Ruter til kongen er dømt til å mislykkes. Det samme er vel spar til kongen? Nei, vent litt! Kanskje vi kan bruke sparen til å sette inn vest slik at han må gi oss stikk for ruter konge?
Riktignok gjorde vest sitt beste ved å kaste nieren og dama i spar, men grunnlaget for at dette innspillet kunne lykkes, ble faktisk lagt av øst allerede i stikk én. Av og til kan fordelingskast koste dyrt. Sluttposisjonen så slik ut:
| | 3 - 9 4 2 - | |
E 6 - E 3 - | | 10 5 - kn 10 - |
| | K 4 - K 7 - | |
Spillefører spilte spar fra bordet. Da øst la femmeren, kunne Christian legge lavt fra hånda. Vest måtte stikke over med sekseren. Han kunne så ta for esset i spar, men måtte til slutt åpne ruteren fra esset og gi spillefører kontraktstikket for ruter konge.
Det blir det samme om øst legger i tieren. Da må spillefører legge kongen, og vest blir fortsatt innspilt. Hele spillet så slik ut:
| | kn 3 kn 8 5 2 9 4 2 K 9 8 6 | |
E D 9 8 6 D 7 6 3 E 3 kn 5 | | 10 7 5 K 4 D kn 10 8 5 10 7 4 |
| | K 4 2 E 10 9 K 7 6 E D 3 2 | |
Om øst ikke hadde brukt spar 7 i første stikk, ville ikke innspillet ha fungert. Da ville nemlig øst sittet igjen med 10-7 i spar på slutten og fått inntak til å spille ruter gjennom spilleførers konge. Dette forutsetter også at vest er påpasselig med å kaste spar dame.
Kanskje ikke så lett å se for seg for øst allerede i stikk én at dette skulle bli skjebnesvangert. Faktisk kan vest ha behov for å vite om hvor mange spar øst har. Om øst har 4-kortsfarge, skal nemlig vest legge ned spar ess og felle spilleførers konge så fort han kommer inn.
Vi fikk i alle fall se hvilken forskjell en syver og en femmer kan utgjøre!
På det andre bordet gikk polakkene ei beit i 3 hjerter, så det ble dobbeltscore og 12 IMP til Norge.
Turneringa ble for øvrig vunnet av vertslandet Nederland etter at de slo nettopp Polen 106-105 i en jevnspilt finale.
Av Kristian Barstad Ellingsen
