Som vi ser valgte Nicolai å oppvurdere hånda i vest til en 15–17-grand. Alle er nok ikke enige i den vurderinga da kvaliteten ikke er den aller beste på verken kløverfarga eller sideverdiene. Men det er jo et velkjent fenomen at juniorspillerne ikke er beskjedne i budgivninga.
Mot 2 spar spilte Nicolai ut kløver dame. Spillefører vant med esset på hånda, mens pappa Stian la styrke med treeren. Deretter fortsatte spillefører med spar ess og ny spar. Nicolai kom inn på dama, og innkasserte også kongen i spar før han fortsatte med kløver knekt (tieren dobbel hos makker hadde ikke vært kjekt!).
Inne i bordet på kløver konge fortsatte spillefører med ruter til kongen. Om Nicolai stikker første ruterrunde, blir det ni stikk på spillefører med den aktuelle sitsen fordi det forsvinner en hjertertaper på den fjerde ruteren.
Nicolai fulgte imidlertid nøye med på makkers fordelingskast. Toeren indikerer et ulikt antall (tre eller fem kort i farga). Det er lite trolig at spillefører har singel ruter. I og med at han er markert med eksakt 5-korts spar og dobbel kløver, ville han i så fall hatt 5-korts hjerter. Da ville han vel vist begge major over 1 grand i stedet for å melde 2 spar?
Dermed er det nokså sikkert at både makker og spillefører har tre ruter hver, og det er all mulig grunn til å lasjere for å unngå at spillefører skal få utnyttet ruterfarga til det fulle.
Etter at ruter konge fikk beholde stikket fortsatte spillefører med ny ruter, som også ble lasjert. Atter en ruter vant Nicolai med esset før han fridde seg i kløver. Spillefører trumfet og spilte hjerter mot bordet. Nicolai hoppet opp på dama og fridde seg nok en gang i kløver. Spillefører kunne trumfe og ta for hjerter ess, før Stian endelig fikk et stikk for hjerter konge.
110 til nord–syd ga -4 (-11 var bunn) for vinnerparet. Ved en god del bord hadde øst–vest gått ei beit i grandkontrakt, noe som bare gir scoren 100 til nord–syd. I tillegg ble det spilt ruterkontrakt med åtte stikk ved et par bord, og det gir bare 90 til nord-syd. En forskjell på 10 eller 20 i score kan svinge mange poeng når det spilles parturnering, mens det har minimalt å si om turneringsformen er lagkamp.
Selv om det ble en dårlig score for Nicolai og Stian på det aktuelle spillet, berget Nicolai noen poeng ved å holde nede på åtte stikk. Dersom spillefører hadde fått ni stikk i stedet, ville scoren blitt -8.
Det var kanskje ikke noen heksekunst å lasjere ruteren, men dette er likevel et instruktivt eksempel som viser hvor langt man kan komme ved å følge med på makkers signaler. I mange spill er denne typen signaler avgjørende for at motspillerne skal kunne holde spillefører nede på minimalt antall stikk.
Fordelingskastet i ruter gjorde at Nicolai trygt kunne lasjere ruteren to ganger, og styrkekastet i kløver i første stikk bidro til at han fikk vite hvilken farge han kunne fortsette med uten å gi favør. Aktuelt hadde Stian så god hjerter at det hadde gått fint å åpne den, men om hjerteren hadde vært fordelt litt annerledes, kunne det gitt favør å åpne den farga.
Av Kristian Barstad Ellingsen
8 6
10 9 3 2
D kn 9 6
K 4 2
