I dette spillet viste Kristine Breivik god bridge. Hun åpnet med 1 grand, 15-17. Makker Sølvi Remen overførte med 2 ruter til hjerter før hun foreslo 3 grand. Syd korrigerte til 4 hjerter med sin trekorts støtte. 3 grand er kanskje ofte et like bra forsøk med 4-3-3-3 og honnører i alle farger, mot normalt en balansert hånd og femkortsfarge hos makkeren? Men Brevik skulle få anledning til å vise at hennes tre trumfer var en ressurs, faktisk som stjeleverdi!
Fra vest kom spar dame i utspill mot 4 hjerter. Øst stakk med esset og fortsatte relativt naturlig med spar. Breivik stakk med kongen. Så innkasserte hun to store hjerter fulgt av de tre kløverstikkene. Dette var igjen:
| |  8  9 8 7  D 3  - | |
kn 9 - K kn 2 kn |  | 4 kn 10 9 6 4 - |
| | 10 6 E 8 7 5 - | |
I denne situasjonen spilte Breivik spar 10, og vest fikk komme inn på et for henne ubehagelig tidspunkt. Siden hun ikke hadde forsvarets trumfstikk kunne kunne hun ikke innkassere det og fri seg med kløver eller spar. Heller ikke kunne hun spille et sort kort, det gir avkast av ruter fra nord og stjeling (!) med syds siste trumf. Alternativet for vest var å spille ruter, men da gir ruter dame stikk, og spillefører blir uten rutertaper. Fint spill, gi oss mye slikt i Beijing, jenter!
Det er lettere for oss som ser alle kortene hvordan kontrakten skal kunne betes enn det var for motspillerne. Det holder ikke å stikke med spar ess og skifte til ruter. Den slippes, og spillefører har fått godspilt to ruterstikk. Det siste - ruter ess - gir parkering for en spar hos nord. Øst må faktisk legge liten spar på utspillet, og syd får for kongen. Uansett har nå forsvaret sine to sparstikk samt ett i trumf. Idet øst senere kommer inn på spar ess skifter hun til ruter, og beten er et faktum. 4 hjerter hjemspilt burde være et godt spill, men ved det andre bordet var syd i 3 grand og vant den med spar ut. Tre sparstikk og ett i hjerter var alt forsvaret fikk da spillefører hadde 1+4+1+3= 9. Dermed ga spillet kun ett imp i gevinst, mens en bet i 4 hjerter ville gitt 10 imp til motparten.
Det har vært mye opp og ned i treningskampene. Landslagsledelsen ser (og vet av egen erfaring) at det ikke alltid er så lett å være topp konsentrert under spilling på BBO. Det blir aldri det samme som å spille "live". Men ikke sjelden viser de norske damelandslagsspillerne også under spilling på BBO hva som bor i dem. Foreløpig har imidlertid stabiliteten vært for dårlig.
