Et instruktivt poeng med spillet er at man ikke må ta for mange runder trumf før man går på sparen. Denne gang ville det gått fint siden sparen er fordelt 3-3, men om øst har kongen fjerde, er det essensielt å spille spar før man har tatt to trumfrunder (å spille én stor trumf fra bordet først går riktignok bra).
Årsaken er at man da trenger to inntak for å trumfe spar og ett for å hente det godspilte sparstikket. Dermed risikerer man å få for lite inntak om man trekker ut trumfen før man begynner å jobbe med sparfargen.
Vests innhopp i ruter må kunne sies å være av det harde slaget, og det bidro nok til å framprovosere at slemmen ble meldt. Med andre ord kan vi si at det er litt tveegget hvor ivrige man skal være med disse innhoppene. 2 ruter har dessuten begrenset sperreeffekt. Om nord-syd får melde helt i fred, er sjansen betydelig større for at de ender i 3 grand.
Et interessant tilleggspoeng er at 3 grand i syd står på omtrent det samme som 6 kløver dersom det kommer hjerter ut. Motparten får nemlig godspilt hjerteren før spillefører kommer inn. Spillefører har åtte toppstikk og må ta sparfinessen for det niende.
3 grand med ni stikk ga -20 til nord-syd, mens 3 grand med tolv stikk, som det fort kan bli med hjerter ut fra øst, ga +12, og 3 grand med 11 ga -5. Ett overstikk fra eller til svinger stadig mye når det spilles parturnering.
På det aktuelle spillet var det Andre Øberg og Sondre L. Hogstad som fikk en bunnsolid score. Det var imidlertid Jo-Arne Ovesen og Sam Inge Høyland som kunne slippe jubelen løs til slutt etter å ha spurtet inn til bronsemedaljer bak Sigurd Evjen og Vidar Smith, som tok sølvet, og de suverene norgesmestrene Geir Helgemo og Kåre Bogø.