Hvordan legger du opp spilleføringa etter hjerter konge ut fra nord?
Du risikerer i verste fall to tapere i hver av minorfargene, men det er kanskje ikke anledninga for å svartmale?
Med kløveren 3–2 får du inntak til bordet slik at du kan prøve en ruter mot kongen. I beste fall kan det bli overstikk. Det er parturnering, og du ser ut til å ha havnet i standardkontrakten. Da gjelder det å prøve å få med seg maksimalt med stikk.
Ved ett av bordene ble Milan Macura fra Tsjekkia spillefører i oppgjøret mot Allan Livgård og Terje Aa. Etter å ha trumfet utspillet, tok han to runder trumf. Begge motstanderne fulgte farge. Deretter tok han for kløver ess. Nord fulgte med fireren og syd med toeren.
Hele spillet så slik ut:
Macura fant nå en vinnende variant da han fortsatte med en liten kløver. Allan vant med knekten, mens Terje i syd kastet et rødt kort. Allan kunne i første omgang fri seg med en hjerter som gikk via dama i bordet og Terjes ess til trumf på hånda.
Spillefører fortsatte med kløver konge og ny kløver. Allan kom inn på dama, og måtte så gi spillefører favør følgende posisjon:
Nord måtte nå enten spille hjerter til bordets stående knekt, hvorpå spillefører kunne kaste sin lille ruter, eller åpne ruteren slik at spillefører måtte få stikk for kongen. Uansett ble resultatet ti stikk og vunnet kontrakt.
Nord ble altså innspilt to ganger. Første gang hadde han tilsynelatende et trygt frispillskort i hjerter. Men det var ikke uten kostnad. Med dette satte han opp ett hjerterstikk i bordet og manglet dermed frispillskort andre gang han kom inn. Hugh Kelsey og Géza Ottlik omtaler denne typen innspill som «non-material throw-in» i boka «Adventures in card play».
Denne varianten, altså liten kløver andre gangen farga blir spilt, bør man helt klart spille på i lagkamp. Om kløveren er fordelt 3-2, er man uansett alltid hjemme med én taper i kløver og maksimalt to tapere i ruter. Som du så fikk man altså også med seg 4-1-sits i kløver.
Nå var dette parturnering, og da var det slettes ikke gitt at dette var beste spilleplan. Om nord hadde hatt tre kløver i stedet for fire, ville det vært bedre å starte med ess-konge i kløver og nok en kløver. Da vil nord være innspilt og må gi deg det ellevte stikket (enten åpne ruteren eller godspille et hjerterstikk med inntak på kløver 10).
Med den spilleplanen som ble valgt, ville man mistet overstikket dersom kløveren hadde vært jevnt fordelt og nord hadde hatt ruter ess. Da ville nemlig nord hatt frispillskort i kløver etter å ha fått et kløverstikk.
Milan Macura fant den vinnende varianten ved bordet, men det var nord-syd som fikk +16 på spillet. De tjente en del poeng på å komme med i meldingsforløpet siden det forhindret at nord spilte ut fra sin sekvens i kløver.
Ved en del bord var ikke nord-syd med i meldingsforløpet, og da var det mer enn naturlig for nord å spille ut kløver. Da var det ingen sak å få elleve stikk. Etter å ha tatt ut trumfen kunne spillefører gi bort et kløverstikk, og inntaket på kløver 10 ga mulighet for å spille ruter mot kongen. Alt forsvaret fikk, var ett stikk i hver av minorfargene. Elleve stikk ga +40 til øst-vest. Nok et eksempel på den brutale forskjellen som et overstikk kan utgjøre i parturnering.