Ved ett av bordene gikk meldingsforløpet slik:
Vest Nord Øst Syd
Haugen Heskje
pass
1 kl1) pass 1 ru2) dbl3)
rdbl pass pass 1 gr
pass pass dbl pass
pass pass
1) Minst tre kløver
2) Minst fire hjerter
3) Opplysende
Syd var nok kanskje i overkant inspirert da hun meldte seg på i meldingsforløpet etter å ha passet først i rød sone. Om 1 ruter hadde vært naturlig, hadde man i alle fall hatt to umeldte farger, men nå er det jo i realiteten bare spar man har av umeldte farger. Det betyr at det kan bli lite hyggelig å måtte spille kontrakten om makker enten mangler spar eller honnørpoeng, for ikke å snakke om hvis hun mangler begge deler.
Tove Haugen og Torild Heskje har ikke 100 % tette avtaler da de ikke spiller fast sammen. Tove mente redoblinga som 3-kortsstøtte i hjerter, mens Torild vanligvis bruker redobling i denne posisjonen som solid ruter. Torild ante ugler i mosen, men lot det stå til, og passet ned makkers redobling med åpningsstyrke og solid langfarge i ruter.
Det kan synes som nord–syd ikke hadde helt kontroll på avtalene om hva doblinga betød. Om den er opplysende, bør nord melde 1 spar, selv om fargen er elendig. Doblinga har jo tross alt bedt makker melde sin lengste av de umeldte fargene (gitt at den er opplysende).
Det er en utbredt misforståelse at nord ikke «trenger» å melde med dårlige kort, og at ei melding vil vise ei positiv hånd i denne posisjonen etter redobling fra motstanderen, siden makker får sjansen til å melde.
Det er minst to grunner til å melde. For det første bidrar det til at man finner beste tilpasning. For det andre kan sjansen for å bli doblet bli noe mindre om man melder farge med overbevisning i stedet for å sende ballen tilbake til makker, for med det å indikere at man ikke har noen god melding og dermed heller ingen ekte tilpasning
Men kanskje mente nord at doblinga viste ruter, og om så er tilfelle, er det slett ingen grunn til å melde noe som helst. I alle fall gikk nord–syd glipp av spartilpasninga og endte i en alt annet enn lykksalig 1 grand, sågar med sløyfe på.
Tove spilte ut kløver dame. Hvordan ville du ha planlagt spilleføringa?
Ved bordet la spillefører liten, og Torild fulgte med kløver 6 (små kort styrke). Tove fortsatte med kløver knekt. Spillefører la nok en gang liten, og åtteren kom på fra Torild.
Så kom kløver 9 fra vest. Hva nå?
Sekseren fulgt av åtteren ser ut som et styrkekast, så det er naturlig å plassere øst med kløver ess. Dermed la spillefører liten nok en gang i håp om at øst måtte på med esset. Hele spillet så slik ut:
| |  8 6 4 2  kn 8  D 7 3  K 7 5 4 | |
10 3 E 7 5 kn 5 2 E D kn 9 3 |  | K D 9 9 6 4 2 E K 6 4 8 6 |
| | E kn 7 5 K D 10 3 10 9 8 10 2 | |
Dermed kunne Tove peke nese og innkassere kløver ess, som felte den gjenværende single kongen, for så å ta for sin femte stående kløver.
Men den som er våken, har kanskje lagt merke til at det er en logisk brist her!
I og med at både tieren og åtteren falt i andre kløverrunde, kan det aldri bli feil å dekke kløver 9 med kongen. Selv om esset skulle sitt bak, vil jo kløver 7 nå være den største gjenværende kløveren. Tove kunne ikke spille kløver 3 i tredje kløverrunde heller, fordi det da ikke finnes et tapende valg for spillefører, både syveren og kongen vil jo holde stikk!
Forsvaret måtte også få ett sparstikk, ett hjerterstikk og to ruterstikk, og kunne dermed notere 800 inn. Da Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad hadde 200 inn ved det andre bordet, ble det hele 14 IMP til «Is og brus» på veien mot nok et NM-gull.
Selv om nord–syd absolutt bidro til egen skade, er det morsomt å se hvordan samarbeid mellom motspillerne kan skape et helt annet bilde av kortene enn hva som faktisk er tilfellet.
