Sammen med Arve Farstad spilte jeg Travbridge på Biri sist helg med 160 andre bridgespillere. Resultatet er ikke noe å skrive til BIN om, men et interessant slemspill jeg skulle spille, minnet meg om en situasjon på 70-tallet der Bjørn Larsen i en lagkamp mot Sverre Koch og meg dro feil kort i stikk to og gikk beit på grunn av sur sits. Bjørn la de siste elleve kortene rett ned i mappa, noterte en beit og kommenterte tørt at han så fram til at han ble så alderssvekket at han ikke så at han spilte bort kontrakten.

 

Jeg brukte litt lengre tid enn Bjørn, men følelsen var den samme. Her er grunnen:

 

 

Meldingsforløpet gikk fort og greit.

 

Arve og jeg var ikke helt enige om hvilke krav som stilles til hoppet til 3 spar, men jeg har vært i mange dårligere slemmer enn dette.

 

Etter spar til esset og ruterskift er spilleplanen klar. Fem kløverstikk må til, og det fikses med dama dobbel eller tredje hos innmelderen. 

 

Altså hjerter til kongen for å ta kappen i kløver etter først å ha kasta en ruter på spar konge. Men vest hadde forsynt seg med alle hjerterne, så nå var forbindelsen til bordet brutt hvis vest dekket hjerteren. Jeg skulle altså startet med hjerter dame.

I forfjamselsen slo jeg likevel kløvermasken og gikk to beit da dama satt bak. Etterpå var jeg spent på om den satt dobbel eller tredje hos vest, for da hadde det første bortspillet vært eneste måte å vinne kontrakten på, siden eneste vinnende spilleplan nå er å ta ut trumfen for så å slå kløverfinessen gjennom vest. Heldigvis satt den fjerde, så kontrakten kunne ikke vinnes, men to bortspill i samme kontrakt er heldigvis en sjeldenhet.

 

Jostein Sørvoll