Det foregår mye interessant bridge på juniorleir hos Lars Eide, og kreative løsninger på meldinger og spilleføringer er ingen sjeldenhet.

Jeg og makker spilte for anledningen presisjonskløver, hvor åpning 1 i major viser 11-15 poeng, (nesten) uansett fordeling. 3 spar var sperrebetont, og over 4 ruter følte jeg at noe måtte skje. Sluttkontrakten 6 spar fikk naturligvis en pen, rød sløyfe - og motspiller til venstre servet ruter ess. Jeg stjal på hånden, og gikk i boks. For at kontrakten i det hele tatt skulle ha sjanser, måtte jeg klare meg med 1 trumftaper. Derfor liten spar fra hånden, vest saket er ruter og øst stakk opp på damen. I retur kom kløver knekt, og ting begynte å se mørkt ut for vår hardmeldte slem. Det oset singleton av kløveren som lå der på bordet, så jeg stakk opp med esset og la ned hjerter dame. Denne gikk til kongen og esset, fulgt av en liten spar til håndens 8. Trumf ess dro med seg kongen, og det avgjørende øyeblikket var kommet.

Jeg lirket likegyldig kløver 3 fra hånden, og nå var det vests tur til å tenke. Det sies at grådighet ikke lønner seg i bridge - og kanskje var det nettopp dette motspilleren burde hatt i bakhodet da han fulgte med ... kløver 5! 7'eren i bordet fikk beholde stikket, og den andpustne spilleføreren fikk beholde kontrakten og kunne notere en fin topp. Det beste var kanskje vests kommentar etter han forstod hva hadde hendt: "Dette var et glad-spill!"

Vemund Vikjord, ivrig junior på leir