Første tanke er at det største potensialet ligger i hjerterfarga. Men er det nødvendigvis opplagt å spille ut hjerter av den grunn?
Hadde man hatt 5-korts hjerter, ville det i mine øyne vært opplagt å spille ut hjerter dame (toppen av indre sekvens). Det har å gjøre med at man da har sjansen til å hente totalt fire stikk i farga, selv etter å ha gitt bort ett til motparten. Det innebærer beit i kontrakten dersom du (eller makker) kommer inn før spillefører har fått tak i ni stikk. Det er jo verdt å ofre ett stikk til motparten dersom det medfører at du får satt opp nok stikk til å beite kontrakten.
Denne gangen har du imidlertid bare 4-kortsfarge, og risikerer å måtte ofre ett stikk i hjerter uten at du får satt opp beita. Et annet viktig poeng er at nord med all sannsynlighet har hjerter konge siden han meldte 3 grand over 3 ruter. Kanskje kan det være et alternativ å legge seg i busken med hjerteren, velge et passivt utspill og vente på at makker skal komme inn for å spille hjerter gjennom spilleførers konge?
Øyvind Saur valgte aktuelt spar 10 i utspill. Spillefører vant med esset på hånda og fortsatte med ruter dame, som han fikk beholde for. Deretter ble det spilt spar til bordet, fulgt av ruter konge. Jon Aabye lasjerte også denne. Saur saket spar 9 for å indikere ønske om hjerterskift. Riktig nok hadde Aabye ganske sikkert funnet dette skiftet for egen maskin, men det skader jo ikke å hjelpe makker.
Etter å ha kommet inn på ruter ess i stikk fem, skiftet Aabye til hjerter 10. Spillefører kunne ikke gjøre annet enn å prøve kongen. Saur stakk med esset, og forsvaret kunne innkassere ytterligere fire hjerterstikk for to beiter i kontrakten og 200 inn.
Ved det andre bordet var kontrakten den samme (3 ruter var invitt):
Vest
|
Nord
|
Øst
|
Syd
|
Robson
|
Evjen
|
Allfrey
|
Smith
|
|
1 kl
|
pass
|
1 ru
|
pass
|
1 sp
|
pass
|
3 ru
|
pass
|
3 gr
|
pass
|
pass
|
pass
|
|
|
|
Her valgte Alexander Allfrey hjerter dame i utspill. Vest fulgte med hjerter 10. Sigurd Evjen vant utspillet med kongen og kunne konstatere at det ikke så lyst ut med tanke på hjemgang i kontrakten. I realiteten hadde han valget mellom å spille på at hjerteren skulle være blokkert slik at motparten ikke kunne få tak i mer enn tre hjerterstikk, eller å spille på konge-knekt dobbel i kløver hos vest.
Aktuelt spilte Evjen ruter dame i stikk to, og stakk over med kongen i bordet. Andrew Robson vant med esset og fortsatte med hjerter 8. Nå gjorde øst feil da han la liten, og blokkerte med det hjerterfarga. Robson så at det ikke kunne bli beit ved å fortsette i hjerter, så han prøvde kløver knekt. Da kunne Evjen stikke med esset og kreve resten av stikkene for scoren 660.
Hele spillet så slik ut:
| E kn 3 2 K 7 D E D 10 8 5 2 | |
7 5 10 9 8 6 3 E 8 2 kn 6 3 | | 10 9 8 6 E D kn 2 7 5 K 7 4 |
| K D 4 5 4 K kn 10 9 6 4 3 9 | |
Kunne det egentlig være riktig å lasjere hjerter 8? I teorien kunne vel vest hatt 1098 og spillefører K763. I så fall mister man ett hjerterstikk ved å stikke over hjerter 8. Men det mest interessante spørsmålet å stille seg, er jo om det kan bli beit dersom det sitter slik.
Så lenge spillefører har begge de svarte essene, står jo kontrakten takket være langfargestikkene i ruter. Meldingsforløpet tatt i betraktning, er det meget usannsynlig at vest skal ha et svart ess, og dermed er eneste sjanse for beit at vest har 5-korts hjerter. Dermed bør øst spille på det og stikke over hjerter 8 med knekten.
660 + 200 ga 13 IMP til Vikersund, og bidro til semifinaleseier mot lag Allfrey med sifrene 62-45 i IMP.
Merk at Øyvind Saur med det passive utspillet spar 10 også ville fått beit dersom makker hadde hatt bare 4-korts hjerter, mens Allfrey etter hjerter dame ut ble avhengig av at makkeren hadde 5-kortsfarge for å få beit.
Da England tråkket på kontrakten, ble det altså utgangssving til Vikersund. Selv om engelskmennene hadde fått med seg beita, ville det likevel blitt en viss belønning for Øyvind Saurs gode utspill, nærmere bestemt 3 IMP.
Av Kristian Barstad Ellingsen