Espen Flått i syd vant med esset, mens spillefører fulgte med nieren. Tilbakespillet fra syd var spar 4. Kongen kom på fra spillefører, og Christian stjal med treeren. Hva nå?
I en situasjon som dette bør størrelsen på den sparen syd spiller gi et fargeskiftsignal (Lavinthal). Det vil si at et lite kort ber om den laveste farga utenom trumfen, mens et stort kort ber om den høyest rangerte farga utenom trumfen.
Espen spilte tilbake sin laveste spar, og indikerte med det noe i kløver. Christian så ned på ess-konge-dame, og kunne dermed konstatere at makker ikke kunne ha all verdens i kløver. Men knekten kan vel betraktes som «noe»?
Om syd har kløver knekt å komme inn på, vil han kunne gi nord ei sparstjeling til for beit i kontrakten.
Men er det ikke risikabelt å underspille ess-konge-dame? Om vi ikke setter oss tilstrekkelig inn i situasjonen, kan det synes slik. Men her har for det første syds signal indikert at han har noe å bidra med i kløver.
For det andre er det vanskelig å finne en annen måte å få beit på enn ved ei kløverstjeling nummer to. Spillefører må vel nesten ha ess-dame i hjerter, ruter konge og noe mer i spar slik meldingene har gått?
Det er også meget sannsynlig at spillefører har 4-korts spar siden makker i syd ikke sperreåpnet i den farga. Tar man resten av meldingsforløpet i betraktning, er det grunn til å tro at spillefører har maksimalt én kløver. Det er tydelig at makker har meldt 2 spar på relativt tynne verdier, og det øker sjansen for at han faktisk har 3-korts kløverstøtte på lur.
Christian Bakke fortsatte med liten kløver, og dermed fikk Espen Flått komme inn og gi sin makker ei sparstjeling til. Da kunne det norske juniorparet notere beit i kontrakten.
Hele spillet så slik ut: