Nyttig konvensjon bidro til seier i Mix Realbridge Lag

Forrige uke ble siste runde i Mix Realbridge Lag (åpen klasse) spilt. Totalt 52 lag deltok i turneringa, som har pågått siden starten av mai. Den ble spilt som Monrad-turnering med syv runder og kamper på to ganger åtte spill. Lagene som blir trukket mot hverandre, avtaler selv hvilket tidspunkt de vil spille kampen og har ei uke på seg til å få den gjennomført.   Laget som gikk helt til topps i mix-turneringa, kalte seg for «Med fokus på Ida». På vinnerlaget spilte Ida Wennevold, Allan Livgård, Bodil Nyheim Øigarden og Steffen Fredrik Simonsen. Laget oppnådde scoren 112,51 VP, noe som gir en snittscore på drøyt 16 VP per kamp.   På andreplass fulgte «Kreativ mix», med spillerne Solbritt Lindahl, Lars Frøland, Siri Hove og Hans Noreng. De oppnådde drøyt 100 vinnerpoeng i løpet av turneringas syv kamper. Den siste pallplassen gikk til «Sømnakameratene» (Marian Grude, Tor Eivind Grude, Astrid Steen Lybæk, Kristian B. Ellingsen, Liv Marit Grude og Anders Holmen Gundersen).   «Med fokus på Ida» hang godt med i turneringa hele veien, men scoret spesielt godt i siste halvdel. På de tre siste kampene hentet de hele 56 VP av 60 mulige, og vant dermed relativt klart til slutt.   Vi skal se nærmere på ett av mange gladspill på veien mot seieren. Dette er en meldeprøve som er hentet fra nest siste runde da vinnerlaget møtte «Vesterålen og Troms»:   kn 6 E K D kn 4 E K 5 4 3 K     Vest Nord Øst Syd Du 3 kl ?   Hva ville du meldt om du satt i Ida Wennevolds stol i nord etter å ha sett vest sperreåpne med 3 kløver?   Nords hånd er veldig spillesterk, og det er lite som skal til hos makker for at det skal stå utgang i ei av de røde fargene. Sperremeldinga gjør at det er lite melderom, og ikke all verdens tid til å finne ut hva som er den beste endestasjonen.   I tilfeller som dette må man noen ganger bare ta en sjanse. Det er rett og slett så lite som skal til hos makker for at det skal stå utgang at man ikke kan ta sjansen på at det går pass rundt før man har fått meldt (minst) utgang.   I det aktuelle spillet kan det jo i teorien stå utgang selv uten ett eneste honnørpoeng hos makker, for eksempel hvis han har en viss hjertertilpasning og dobbelton ruter slikt at ruteren kan stjeles god. Hvis det kan gjøres uten at motstanderne kan trumfe over, vil det ikke være mer enn to spartapere og én kløvertaper.   Tilbake til det store spørsmålet. Hvordan skal vi finne ut hva vi skal ha til trumf uten å risikere å få pass fra makker før vi har kommet oss i utgang eller høyere? Har du ei løsning på dette problemet?   Her er hele spillet:     kn 6 E K D kn 4 E K 5 4 3 K   10 8 10 9 10 6 E D kn 9 8 4 2 K 7 2 8 7 3 D 9 10 7 6 5 3   E D 9 5 4 3 6 5 2 kn 8 7 2 -     Vest Nord Øst Syd S. Rasmussen I. Wennevold G. Harr A. Livgård 3 kl 4 ru1) 5 kl 6 ru pass pass pass 1) Leaping Michaels (minst 5-5 i ruter og en major, utgangskrav)   Ida og makker Allan Livgård fikk her demonstrert viktigheten av konvensjonen Leaping Michaels. Konvensjonen benyttes etter sperreåpning fra motparten. Et hopp til 4-trinnet i minor er krav til (minst) utgang og viser minst 5–5 i den meldte farga og ei majorfarge. Om motparten har åpnet med svake 2 i major, er begge fargene definert. Da viser man minst 5–5 i den meldte minorfarga og den ledige majorfarga ved å hoppe til 4-trinnet.   Allan gjorde et praktisk hopp til 6 ruter, og Ida var dermed plassert i en meget sjanserik kontrakt etter bare én melderunde. Etter vests sperreåpning er det sannsynlig at sparfinessen går. Med den aktuelle ruteren Ida hadde, sto kontrakten i praksis på at enten ruteren kunne løses uten taper eller at sparfinessen gikk. Denne gang gikk begge deler, og dermed ble det overstikk i kontrakten.   6 ruter med et overstikk var verdt 12 IMP for vinnerlaget da motstanderne ved det andre bordet stoppet i utgang i spar på følgende måte:   Vest                     Nord                    Øst                       Syd B. Øigarden        S. Evenstad        S. F. Simonsen  K.-A. Opsal 3 kl                       dbl                        5 kl                       5 sp pass                     pass                    pass   Stian Evenstad og Kari-Anne Opsal hadde ikke Leaping Michaels med blant sine konvensjoner, og dermed hadde Stian et meget ekkelt valg over 3 kløver. Han hadde rett og slett ingen melding som kunne beskrive hånda hans på noen god måte.   Til syvende og sist var det kanskje ikke så mye annet å gjøre enn å doble, men det blir egentlig bare å skyve problemet foran seg. Det er nemlig liten grunn til å tro at man får noen oppmuntrende melding fra makker. I realiteten må man nok bare gjette og håpe på det beste.                                                                                              Moralen er at Leaping Michaels er en konvensjon det absolutt er verdt å ha på repertoaret. Har du den med i ditt system, eller vurderer du kanskje å ta den inn etter dette? Av Kristian Barstad Ellingsen