Jeg hadde fornøyelsen av å spille med Tore Bårdsen i årets utgave av Lyngdal-turneringen. Tore er en meget dyktig og sympatisk makker, men har vel hatt mer heldige øyeblikk ved bridgebordet enn akkurat følgende spill:

	K 7 6 2 E K 3 E D 9 5 4 2
kn 5 4 D kn 7 4 2 8 7 4 2 kn		D 8 3 10 8 3 E D kn 6 8 6 3
	E 10 9 9 6 5 K 10 9 5 K 10 7

 1) Viser 10-11hp.

Hjerter dame ut, og styrkekast fra Øst. Tore har i utganspunktet tenkt å spille på dobbelkappen i spar gjennom Øst. Han spiller derfor spar fra bordet. Spar 8 kommer på, og 9’eren stikkes med knekten i Vest. Ny hjerter, og Tore legger ned kløver ess for å sjekke at den fargen sitter greit. I og med at forbindelsene er noe mangelfulle, så spiller Tore nå spar til esset (spar 3 fra Øst) og så spar 10 fra hånden. Så er spørsmålet; kutte eller toppe?

Å toppe fargen sikrer deg ti stikk, men dette er jo tross alt parturnering, og Tore velger å spille på at Øst ikke har vært listig nok til å legge spar 8 fra D83. Feil!! Dette måtte jeg bivåne som uskyldig blindemann, og tuslet noe slukøret videre til bordet vi skulle spille på i neste runde.

Der satt Marianne (Harding) og spilte samme kontrakt. Makker Tonje (Brogeland) hadde gått fra bordet, og jeg satte meg ned som blindemann igjen. Kommer inn i stikk fem og ser at spillet ha gått likedan som ved vårt bord. Marianne drar spar 10 fra hånden, og etter en liten tenkepause så ber hun om liten fra bordet! Ja, ja, tenker jeg – blir gjerne middels på spillet likevel? Men nei – det var kun Tore og Marianne som hadde funnet den (egentlig ganske så fornuftige) varianten, og vi delte dermed bunnen på det spillet.

Med hilsen Geir Larsen, Stavanger