Som du sikkert har fått med deg, gikk EM for nasjonslag av stabelen i den belgiske byen Ostende i første halvdel av juni. Norge stilte lag i alle de tre klassene åpen, damer og veteran, og det skulle vise seg å bli et mesterskap Norge virkelig satte sitt preg på.
I åpen klasse var laget med i teten fra første stund etter full pott mot Hellas i første runde. Som så ofte før kom det en tung periode i løpet av mesterskapet, men de norske gutta reiste seg mesterlig, og viste at de virkelig ville være med å kjempe om de aller beste plasseringene da vi nærmet oss avslutninga og mesterskapet skulle avgjøres.
Også i dameklassen kom Norges lag meget godt i gang. De lå innenfor topp tre i samtlige runder fra og med nummer én til og med nummer 20. Etter tredje siste runde, da det ble stortap mot Skottland, falt jentene utenfor pallen for første gang. Heldigvis viste også de god moral og kom sterkt tilbake med storseier i nest siste kamp. Dermed var de et av mange lag som kjempet om bronsen i siste runde.
Forutsetningene før siste dag tatt i betraktning, ble det optimal uttelling for Norge både i åpen klasse og i dameklassen. Vårt lag i åpen klasse ble europamestere for andre gang i historien, og er dermed klare for VM for første gang på ti år. Damelaget trakk til slutt det lengste strået i kampen om bronsen. Dermed tok Norges damer EM-medalje for første gang i historien, og er i tillegg kvalifisert for VM for aller første gang.
Det virket som stemninga var særdeles god i den norske leiren, og de gode resultatene virket nærmest å smitte over fra det ene til det andre og til det tredje norske laget. I veteranklassen ble det også en strålende åpning for Norge, ja såpass bra at laget var i ledelsen etter de to første spilledagene. I løpet av de neste par dagene dannet det seg en tettrio, hvor Norge var ett av lagene.
Imidlertid fikk de norske seniorene en rekke med dårlige resultater som førte laget ut av pallen og ned på syvendeplass før siste og avgjørende dag. Det så ut til at man primært måtte sørge for å sikre VM-billett (topp åtte), men med en optimal avslutning var det fortsatt et visst håp om medalje.
Norges veteraner fikk en bra åpning på siste dag og var oppe på tredjeplass da det gjensto halvannen kamp. Dessverre sto ikke avslutninga helt i stil til åpninga på dagen, og Norge måtte ta til takke med sjetteplassen. Selv om ikke medaljeambisjonene ble innfridd, er laget med det kvalifisert for neste års VM i Kina.
Tor Bakke og Peter Marstrander er det paret på det norske veteranlaget som har minst fartstid som makkerpar. Likevel endte de helt oppe på femteplass på butleren med et snitt på 0,58 IMP per spill, og ble med det best av de norske parene. Vi skal se på ei fin spilleføring Tor hadde på mesterskapets nest siste dag:
| |  K 4 3  E K 6  10 8 2  D 6 5 3 | |
|  | |
| | E D 6 kn 9 8 7 kn 7 3 E 10 7 | |
| |
| Vest | Nord | Øst | Syd |
| Hornischer | Marstrander | Braunecker | Bakke |
| 1 kl1) | pass | 1 ru2) |
| pass | 1 hj3) | pass | 2 gr4) |
| pass | pass | pass | |
1) Minst to kløver
2) Minst fire hjerter
3) Minst tre hjerter
4) Naturlig invitt
Selv med 12 hp på begge hender, ser det ut til at 2 grand kan være mer enn høyt nok, i og med trillrunde hender og begrenset stikkpotensial. Dessuten er ruterfarga uten stopper, og dermed er det fare for at motparten kan hente minst fire stikk der.
Vest startet med ruter 4 (invitt), som gikk til dama i øst. Han fortsatte med å ta for kongen, før han etter å ha tenkt seg litt om skiftet til spar knekt. Hvordan planlegger du den videre spilleføringa?
At øst skifter farge, kan tyde på at han ikke har mer ruter å spille. I så fall har vest ruter ess og ytterligere to stikk i den farga.
Fra start kunne det være en mulig plan å spille kløver mot dama. Om vest skulle ha for eksempel kongen tredje, vil det bli tre kløverstikk på spillefører. Dersom antagelsen om at vest har 5-korts ruter stemmer, vil imidlertid kløver konge bli forsvarets sjette stikk, og spillefører er beit før han får nytte og glede av kløverstikkene.
Hele spillet så slik ut:
| | K 4 3 E K 6 10 8 2 D 6 5 3 | |
7 5 2 10 4 2 E 9 6 5 4 kn 4 | | kn 10 9 8 D 5 3 K D K 9 8 2 |
| | E D 6 kn 9 8 7 kn 7 3 E 10 7 | |
Gjør du som Tor Bakke og ser muligheten for en vinnende variant?
Tor vant sparreturen på hånda, før han innkasserte esset og kongen i hjerter. Deretter fulgte spar til dama, spar til kongen og en hjerter mot knekten. Øst kom inn på hjerter dame, og posisjonen var som følger:
| | - - 10 D 6 5 3 | |
- - E 9 6 kn 4 | | 10 - - K 9 8 2 |
| | - kn kn E 10 7 | |
Øst kunne innkassere forsvarets fjerde stikk for spar 10. Men så hadde han bare kløver igjen, og måtte dermed åpne den farga for spillefører. Tor hadde nå full telling på vest. Etter at han hadde vist 3–3 i majorfargene, og etter alt å dømme hadde 5-korts ruter, var han plassert med dobbel kløver. Spillefører hadde tre stikk i hver av majorfargene i tillegg til kløver ess. Nå var det ikke annet å spille på enn at øst hadde kløver konge.
Kløver 2 gikk via syveren på hånda og knekten i vest, før blindemann vant stikket med dama. Nå var det trygt å spille kløver til tieren siden øst var markert med kongen. Dermed endte det hele med ni stikk.
Da kontrakten var 2 grand med åtte stikk ved det andre bordet, ble det 1 IMP til Norge. Det var imidlertid svært mange av nord–syd-parene som gikk beit på det aktuelle spillet, mange av dem så høyt som i 3 grand. I veteranklassen var det kun fem av 22 bord som hadde score nord–syd.
Selv om man altså har 24 hp til sammen, mener jeg det bør være mulig å stoppe under utgang. Det er i alle fall for hardt å kreve til utgang på syds hånd selv om makker i nord åpner. Syd har riktignok en del mellomkort, men fordelinga 4–3–3–3 gir alltid et begrenset stikkpotensial.
Av Kristian Barstad Ellingsen 
