Med åpne kort ser vi at spillefører har mulighet til å spille inn vest i både hjerter, ruter og kløver. Vest tvinges til å gi spillefører det niende stikket i ei av minorfargene.
Ved første øyekast kan det se ut til at det blir mer sving på motspillet om øst fortsetter i kløver inne på hjerter dame. Men vest trues av innspill også da. Spillefører kan stikke med kløver ess, innkassere tre sparstikk for så å spille vest inn i kløver eller hjerter for å få ruter opp til slutt.
Merk at vest tvinges til å sake et kort på den tredje sparrunden, og må dermed enten kaste holdet i en av de røde fargene eller en stående kløver. Om han prøver å kaste hjerter ess, vil han bli innspilt i en av minorfargene, for så å bli tvunget til å gi spillefører det avgjørende stikket i den motsatte minorfargen.
Resultatet vil trolig bli det samme også om vest stikker med hjerter ess og spiller ny hjerter til makker. Selv med kløvergjennomspill kan spillefører stikke, innkassere tre sparstikk for så å spille inn vest i kløver eller ruter.
Aktuelt fortsatte Allan med ruter ess etter de tre sparstikkene. Selv om øst hadde fulgt med dama andre runden fargen ble spilt, var det mulig at fargen kunne sitte rundt. Øst kunne nemlig ha falsecardet med gjenværende dame-ti, som jo er like store kort etter at knekten har gått.
Da ruteren ikke gikk, var sjansen som gjensto at vest måtte gi spillefører et kløverstikk. Det fordrer at motparten ikke har forbindelse i hjerter til å hente fire majorstikk i tillegg til ruterstikket.
Heldigvis for Norges del fungerte planen fint, og Allan kunne notere vunnet soneutgang. Grepet med å spille hjerter i fjerde stikk for å bryte forbindelsen mellom motstandernes hender, ble avgjørende for et vellykket resultat.
Ved det andre bordet ble det to beit etter at spillefører slapp kløverutspillet til dama og ikke spilte på samme variant. Dermed 13 IMP til Norge. Allan var den eneste som vant 3 grand i åpen klasse. I dameklassen ble utgangen vunnet ved fire av seks bord.