For sikkerhets skyld

Lofoten Open gikk av stabelen pinsehelga på Statles Rorbusenter, med Vestvågøy Bridgeklubb som arrangør. 17 lag stilte til start i den sjette utgaven av den populære turneringa. I tillegg til spillere fra den lokale kretsen og andre steder i landet, var det innslag fra Nederland, Polen og Danmark på startlista.   Rammene rundt bidrar til at Lofoten Open gir muligheter til å oppleve noe mer enn bare selve bridgen. Turneringa spilles på et fiskemottak med Lofotens vakre skjærgård som nærmeste nabo. På lørdagskvelden samles deltakerne til grillet kvalkjøtt og bacalao på bryggekanten. Selv om sola tittet fram idet grillen var i ferd med å bli varm, var det ingen andre enn undertegnede som lot seg friste til årets første bad i norske farvann. Men også den muligheten ligger der for de spesielt interesserte! Turneringa gikk over to dager og ble gjennomført som Monrad-turnering med ti kamper á ti spill. Selv om lagnavnet kanskje ikke skulle tilsi det, var det laget som kalte seg «4 amatører» som gikk helt til topps. På vinnerlaget spilte Gunnar Harr, Stian Evenstad, Espen Larsen og Håvard Larsen. På andreplass fulgte «Spilbak» med Ann-Elin Danielsen, Arild Jakobsen, Olav Ellingsen og Kristian B. Ellingsen, mens den siste pallplassen gikk til «Aquvavitens venner» (Espen Torp, Haldor Sunde, Stein Statle og Are Sivertsen). I det siste spillet i kamp fire var kontrakten 3 grand ved de fleste bord. Hvordan ville du som syd planlagt spilleføringa etter ruter 10 ut fra vest?   10 3 kn 5 K D 4 3 E K 5 3 2     K 7 5 E 9 6 4 E kn 7 D 10 7     Vest Nord Øst Syd H. Stanghelle K. B. Ellingsen G. M. Harding O. Ellingsen 1 ru1) pass 1 hj pass 2 kl2) pass 2 sp3) pass 3 ru pass 3 gr pass pass pass 1) Presisjon (minst én ruter og 11-16 hp) 2) 5-korts kløver 3) Fjerde farge utgangskrav Etter utspillet så Olav Ellingsen at det eneste som kunne true kontrakten var at øst fikk komme inn å spille spar gjennom kongen. Med fire sikre stikk i ruter, tre i kløver og ett i hjerter, manglet det bare ett stikk før han var i havn. Han trengte dermed bare ett ekstra stikk i kløver for å sikre kontrakten. Etter å ha vunnet utspillet med esset på hånda, fortsatte han med kløver til esset i bordet. Begge motstanderne fulgte farge. Da øst fulgte lavt også andre gang, kunne Olav gjennomføre en klassisk safespilling. Han la tieren fra hånda og kunne med det være 100 % sikker på hjemgang. Om vest skulle få for knekten, var det uansett den ufarlige hånda som var inne siden spar konge var godt beskyttet. Og kontraktsstikket ville være satt opp i kløver. Hele spillet så slik ut:   10 3 kn 5 K D 4 3 E K 5 3 2   D 8 2 D 10 8 7 3 2 10 kn 6 4 E kn 9 6 4 K 9 8 6 5 2 9 8   K 7 5 E 9 6 4 E kn 7 D 10 7   Som vi ser fikk vest et kløverstikk han ikke trengte å få, men spillefører kunne uansett føre opp vunnet utgang i riktig kolonne. Aktuelt ble det overstikk da spar ess satt riktig plassert. Olav fikk riktignok ett stikk mindre enn brorparten av sine konkurrenter, men det spiller ikke så stor rolle når det er lagkamp. Han ville tjent desto flere dersom øst hadde hatt knekten fjerde i kløver og vest spar ess. Riktignok skal det sies at jo færre spill det er i kampen, jo mer betimelig er det å ta opp til vurdering hvor godt forsikret man skal være. Om man stadig taper ett og to IMP, kan vinninga fort gå opp i spinninga. Det kan jo hende det går ei stund før det faktisk sitter slik man «ønsker»! Uansett har jeg sansen for at kontrakten sikres i lagkamp. Og dette er en variant man kan ha god nytte av å kjenne til. Det er slettes ikke sjelden den dukker opp – i en eller annen drakt. Av Kristian Barstad Ellingsen