I romjulen koste jeg meg med boken «Bridge on the Edge» som David Bird har skrevet om Boye Brogelands bridge. Boken formidler budskapet om hvordan en spiller på øverste nivå tenker, analyserer og resonnerer, og den inneholder massevis av fascinerende og lærerike spill fra Boyes mesterhånd. Det spillet jeg liker aller best, er ikke noen komplisert og teknisk affære, men det inneholder en spilleføring med en nydelig finte av den kreative mannen fra Moi. Spillet er fra National Open Teams «Down Under» i Canberra, Australia, i 2006. Boye, som spilte med Espen Erichsen, satt i Syds stol.
| |  6 5 4  D kn 10 9 3  E D 7 5  7 | | E kn 2 5 9 6 3 E kn 10 9 4 3 |  | K D 9 7 8 K kn 10 8 2 8 6 2 | | | 10 8 3 E K 7 6 4 2 4 K D 5 | |
| | | Vest | Nord | Øst | Syd | | Erichsen | | Brogeland | | | | 1 hj | | 2 kl | 3 kl | 3 ru | 4 hj | | pass | pass | pass | |
Nords 3 kløver viste et godt løft i hjerter. Vest spilte ut ruter 6 som Boye vant med bordets ess. Det er tre spartapere og en kløvertaper, og Boye var rimelig sikker på at fienden kom til å snu til spar dersom han spilte kløver til en honnør på hånden. Men hvorfor gjøre det forståelig for motparten? Boye satt agn på snøret og la ut et kamuflasje-røykteppe:
I andre stikk spilte han kløver 7 fra bordet, Øst la liten – og Boye nøyde seg med 5-eren! Vest vant med nummer 9 (muligens burde han ha kjent revelukten da det ikke dukket opp noen honnør hos makkeren hans) og fortsatte intetanende med ruter. Men da var det gyldne øyeblikk over og bete-toget gikk sin vei! For Boye trumfet ruter-returen, tok en runde trumf, og kjørte røffefinesse mot kløveresset som meldingen hadde fortalt at satt på rygg. Så parkerte han en av bordets spartapere på den andre kløverhonnøren – og heim det fór!
Det er så vakkert! En vinnerdetalj som så absolutt skiller hveten fra klinten (jeg foretrekker å snu på ordtaket). Svært mange sier nok at «dette kunne også jeg ha klart», men jeg for min del er sikker på at knappest én av tusen spillere hadde klart varianten der det skulle gjøres, nemlig ved bridgebordet. Et Columbi egg av Boye Brogeland, for her kan det faktisk trekkers en parallel til noe som verdenshistoriens Christopher Columbus foretok seg for over 500 år siden. For dem som ikke kjenner til hvordan begrepet «Columbi egg» oppsto, så beretter legenden følgende:
Da Columbus kom tilbake til Spania etter å ha oppdaget den såkalte Nye verden i 1492 (vi vet jo nå at nordmennene hadde kommet ham i forkjøpet), holdt spanskekongen et stort middagsselskap til den italienskfødte sjøkapteinens ære. Blant gjestene fantes det flere som var misunnelige på Columbus og som hevdet om oppdagelsen av Amerika at «det kunne også vi ha gjort.»
Columbus tok da et kokt egg og spurte sine kritikere om de kunne få det til å stå på høykant, noe ingen klarte. Hvorpå Columbus klasket egget i bordet så hardt at skall og eggehvite skvatt veggimellom – men sto, det gjorde egget – på høykant!
«Det kunne også vi ha gjort,» sutret motspillerne hans overrumplet. «Dere kunne ha gjort det,» svarte Christopher Columbus. «Men jeg gjorde det!»
Dette er ikke Boye Brogeland med bakspillere, men Christopher Columbus med høykant-egg og misunnelige motspillere. |
