Hvor er kongen?

Publisert den 28. november 2023
av Administrator

Norsk Bridgeforbund arrangerer ukentlige simultanturneringer der spillere over hele landet kan konkurrere mot hverandre gjennom å spille de samme spillene i sine respektive klubber. Opptil flere hundre par deltar på det meste. Så lenge man er minst tre bord i klubben, kan man delta i disse turneringene.

Spesielt for klubber som har få bord, kan dette være med på å gjøre klubbkveldene litt mer interessante, siden man får flere bord å sammenligne seg med. For dem som er opptatt av å sanke mesterpoeng, kan det også være lukrativt å gjøre det bra. De som kaprer en av de øverste plassene på resultatlista, kan nemlig vente seg opptil flere hundre klubbpoeng i belønning.

I denne ukas spill skal vi se nærmere på et av spillene som dukket opp i simultanturneringa torsdag 16. november. Denne kvelden deltok 237 par, og det var Truls Bjerkås og Bjørn Tore Hallén som gikk helt til topps med den solide scoren 67,85 %.

Hvilken kontrakt ønsker du helst å være i med disse kortene til rådighet?

9 6

E K 7 2

K kn 10 6 5 4

E D kn 10 8 3

E D

D 6 3

D 2

Så lenge kløveren ikke er verre fordelt enn 4–1, er det elleve toppstikk (1+2+3+5). Hvis ruteren er jevnt fordelt, vil man kunne få det tolvte stikket der. Hvis ikke kan en vellykket sparfinesse sikre tolv stikk. Eller kanskje en skvis?

Det er god tilpasning i både spar og kløver, men det er likevel grunn til å vurdere om det er best å være i grand. Der kan man kombinere flere muligheter, og faren for stjeling imot er selvsagt eliminert.

Om man først skal spille lilleslem i trumf, er det kanskje best å velge kløverslem. Årsaken er at man der ikke er totalt avhengig av å løse sparfargen uten taper. I 6 spar er man i praksis avhengig av at sparen er jevnt fordelt og at øst har kongen. En gjentatt finesse i spar vil da gjøre susen. Så lenge ikke motparten finner ei stjeling tidlig i spillet, har de ikke flere stikk enn kløver ess.

I 6 kløver er man ikke på samme måte avhengig av sparfinessen. Ideelt sett bør kontrakten være på syds hånd slik at man er beskyttet mot angrep i spar. Da vil man kunne teste ruteren før man faller tilbake på sparfinessen om ruterfargen ikke er jevnt fordelt.

I teorien er det også mulig å spille på at sparkongen sitter bak. Da presser man ut kløver ess før trumfen trekkes ut. Deretter kan man kaste en av nords spar på hjerterstikk nummer to. Så kan man ta for spar ess, og deretter seile spar dame. Så lenge vest ikke stikker med kongen, slipper man bare rutertaperen i nord.

Ulempen med denne planen er at man ikke får testet rutersitsen først fordi man må bevare ruter dame som inntak til sparfargen. Dermed risikerer man å gå beit selv om både ruteren er fordelt 3–3 og sparfinessen går (spar konge i øst). Men om man av en eller annen grunn får plassert spar konge i vest, så er det mulig å fange den opp.

En eventuell grandkontrakt bør absolutt spilles av syd for å beskytte sparen, enten man er i slem eller i utgang. Husk at eventuelle ekstrastikk i utgang kan utgjøre mange poeng i et såpass stort felt.

Som du kanskje har lagt merke til, disponerer øst–vest ti hjerter til sammen. Selv om de ikke har veldig mange honnørpoeng, verken totalt sett eller i hjerterfargen isolert sett, kan soneforholdene tale for å sperre i en eller annen grad – om sjansen byr seg.

Her kan du se meldingsforløpene ved noen utvalgte bord:

Vest Nord Øst Syd

pass 1 kl 3 hj 3 sp

4 hj pass pass 5 gr*

pass 6 kl pass 6 gr

pass pass pass

* Pick-a-slam

Vest Nord Øst Syd

pass 1 kl 2 hj 2 sp

3 hj pass 4 hj 6 gr

pass pass pass

Vest Nord Øst Syd

pass 1 kl 2 hj 2 sp

pass 3 kl pass 3 hj

pass 3 sp pass 4 kl

pass 4 ru** pass 4 gr***

pass 5 hj**** pass 6 gr

pass pass pass

** Kontrollmelding

*** Spørsmål etter ess

*** To av fem ess uten trumfdama

Hvordan ville du planlagt spilleføringa i 6 grand med hjerter 4 (norsk fordeling) ut fra vest? Kanskje vil du legge opp forskjellige planer ut fra de ulike meldingsforløpene.

Innledninga er i alle fall grei. Etter å ha vunnet utspillet må kløveren godspilles. Vest vinner med esset (øst følger farge) og fortsetter i hjerter som du kaster en spar på. Du innkasserer kløverstikkene, og det viser seg at øst startet med tre kløver og vest med to. Du tester så ruteren ved å spille liten til dama på hånda. Knekten kommer på fra øst. Deretter følger en ny ruter til bordet, og 5–1-sitsen kommer for en dag idet øst saker en hjerter.

Med ett sparstikk, to hjerterstikk, tre ruterstikk og fem kløverstikk er det vel ikke annet å gjøre enn å ta sparfinessen? Eller ser du andre muligheter?

Om vest har spar konge sammen med ruteren, vil hen være skvist og ute av stand til å holde begge fargene gardert. Hvis det sitter sånn, må motspilleren i vest i praksis gå ned på kongen singel for å holde ruteren gardert.

Så det avgjørende spørsmålet blir om du spiller på finessen i spar eller på å skvise vest.

Hele spillet så slik ut:

9 6

E K 7 2

K kn 10 6 5 4

K 7 2

9 5 4

10 9 8 5 4

E 9

5 4

kn 10 8 7 6 3 2

8 7 3

E D kn 10 8 3

E D

D 6 3

D 2

Ved noen bord mistet vest maska og avslørte dermed i praksis sparkongens plassering. Dette spillet viser hvor viktig det er å planlegge spillet, også som motspiller. Man kan fort regne ut hvor mange kort man skal sake, og da kommer man fram til at man må gå ned på singel spar konge. Man kan klamre seg til håpet om at makker har spar dame selv om det er heller lite trolig. Uansett vet man at makker ikke har ruter, så den fargen må man i alle fall holde på.

Her er situasjonen før det siste kløverstikket:

K 2

5 4

E D kn

Det er selvsagt viktig at øst tviholder på sparen for ikke å avsløre at hen ikke har noe i den fargen. Dernest må vest bare sake sin nest siste spar uten å fortrekke så mye som en mine. Så blir det helt opp til spillefører å gjøre riktig – eller feil.

Det er interessant å analysere hvor spar konge mest sannsynlig er plassert ut fra de ulike meldingsforløpene. Der vest har meldt, kan man spørre seg om hen kanskje må ha to honnørkort for å melde med det som kan se ut til å være tre små hjerter og ei relativt balansert hånd. Om man får god nok telling på de andre fargene til å fastslå at vest har lengden i spar, vil det også tale for at kongen er der.

Samtidig vil man kanskje tenke at øst må ha noe mer enn bare lengden i hjerter for å hoppe innpå. Om du kjenner motstanderne godt, kan du kanskje ta stilling til hvem av dem du stoler mest på. Med en moderne aggressiv meldestil vil det ikke være helt uvanlig å ta litt i med østs hånd i den aktuelle posisjonen i disse soneforholdene.

Uansett koker det ned til et avgjørende valg som svingte svært mange poeng i simultanturneringa. Spiller du hjem 6 grand, får du delt topp og +112. Ei beit gir -82, mens to beit, som det gjerne vil bli i praksis hvis du først bommer, gir -107. Skillet mellom pluss og minus gikk på 630. Elleve stikk i 4 spar og scoren 650 ga +22 til nord–syd, mens 630 for ti stikk i 3 grand ga -25. Elleve stikk i 3 grand ga +75, mens tolv stikk i samme kontrakt var verdt 94 poeng. Tolv stikk i 4 spar ga +85.

Av Kristian Barstad Ellingsen