No kjem spar dame, som vest fylgjer med toaren på, deretter spar åtte til niaren og esset. På desse to sparane verkar det naturleg å kaste ein kløver og ein hjarter i bordet. Så spelar vest ein fjerde spar, og du skal kaste eit kort frå bordet idet situasjonen ser slik ut:
Er det best å kombinere sjansane, altså toppe éin farge, og om dette ikkje gjev resultat, kutte den andre? Det er i så fall større sjanse for at den fordrøymde honnøren ramlar i kløver, der vi byrja med åtte kort, enn i hjarter der vi byrja med sju. Kanskje nettopp difor valde svenske Simon Hult, i skisserte situasjon, å kaste endå ein kløver i bordet, toppe kløveren og så ta hjarterfinessen (riktig nok med nokre ruterstikk i mellomtida). Men det vart fadese, då heile spelet såg slik ut:
Eg er sanneleg ikkje sikker på dette spelet. Var det riktig, det Grude gjorde? Eller var han berre litt heldigare enn Hult? Ein matematikar kan kanskje svara.
Av Erlend Skjetne