Det ble en svært spennende finale i Bermuda Bowl. Det ble spilt åtte sesjoner à 16 spill, 128 spill til sammen. Etter første og tredje sesjon var det uavgjort, og lagene byttet på å lede. Før den sjuende sesjonen førte franskmennene med 19 IMP, og de startet med å plukke 25 nye IMP på de tre første spillene. Men på de 13 neste spillene var det enveiskjøring, der USA2 scoret 55 IMP mot bare 2 hos Frankrike.
Før siste sesjon ledet USA2 med 8 IMP. De startet sesjonen best og økte forspranget til over 30 IMP, men Frankrike ga seg ikke og reduserte ledelsen med 31 IMP på de seks siste spillene. I finalens aller siste spill stod det 7 ruter på 4-3 tilpasning, men finalistene endte i 6 og 7 spar på 5-4 tilpasning (bare David Gold og Andrew Robson fant veien til riktig storeslem, og dette skjedde i bronsefinalen i Transnationals). Da det bare var tolv stikk i sparkontrakt, ble det 17 IMP til Frankrike, men med sluttresultatet 278-276 manglet det fortsatt 2 IMP på hjemmeseier.
På USA2 spilte Marty Fleisher, Chip Martel, Joe Grue, Brad Moss, Michael Rosenberg og Jacek Pszczola, med Jan Martel som kaptein. Frankrike var representert med Thomas Bessis, Frederic Volcker, Francois Combescure, Jerome Rombaut, Cedric Lorenzini og Jean-Christophe Quantin. Lionel Sebbane var kaptein.
Geir Olav Tislevoll og hans New Zealand tapte semifinalen soleklart mot Frankrike. De kom også dårlig ut i bronsefinalen mot Bulgaria, men skapte litt spenning med et flott siste sett som de vant 43-17 i IMP. Sluttresultatet var derimot i bulgarsk favør, 203 mot 187. Dermed måtte Geo ta til takke med fjerdeplass, men dette er et fantastisk resultat både for ham og New Zealand, en bridgenasjon som aldri tidligere har kvalifisert seg for cupspillet i Bermuda Bowl. |
