Kapittel 7Slemteknikk |
|
Dette er ikke noe du bare kan lese deg frem til, det viktigste er at du og makker snakker samme språk - at de ulike meldesekvenser som dukker opp er avtalt. Gode bridgespillere kan komme langt med Blackwood og en god nese, men det finnes klare begrensninger. Det er ikke alle slemmer som kan meldes etter antall ess og konger, ei heller de magiske 33 og 37 poengs grenser. Det er ofte singelton og renons sammen med visse nøkkelkort er helt avgjørende. Generelt tror jeg nok det meldes for mange slemmer når begge hendene er balanserte, og for få slemmer basert på fordeling. Hvilke hjelpemidler har vi så til rådighet for å forbedre slemteknikken? Vi kommer til å se nærmere på disse slemapparatene: 1) Blackwood Eksemplene som følger er stort sett hentet fra "Slam Bidding" av Hugh Kelsey og "Modern Standard" av Mads Nilsland.
En lilleslem som kun er avhengig av en 3-2 sits (ca. 68%), er altså en veldig god slem, mens en slem som avhenger av en finesse er grensetilfellet. I praktisk bridge er det ofte vanskelig å avgjøre hvor god en slem er før en har sett begge hendene. Er du i tvil om du skal melde en lilleslem eller ikke, kan følgende tommelfingerregel være til hjelp: Hvis du tror slemmen i verste fall er avhengig av en finesse, meld slemmen. Hvis du tror slemmen i beste fall er avhengig av en finesse, stopp i utgang. Når det gjelder storeslemmer blir vurderingene litt annerledes. Spiller du robber, risikerer du å tape både utgangs- og lilleslembonusen mot det å vinne bonus for storeslem (1000 mot 500 utenfor sonen og 1500 mot 750 i sonen ). Altså må en storeslem minst ha 2/3 vinnersjanse for å være verd å meldes. Spiller du parturnering, bør du nok ha enda bedre odds hvis du ikke er desperat etter en topp. Det å melde en lilleslem gir i seg selv ofte en god score, slik at for å melde storeslem i par bør den nok ha 75% vinnersjanse. Spiller du lagturnering, reduserer IMP-skalaen effekten av de store svingene. Utenfor sonen er det 11 IMP å vinne og 14 IMP å tape ved å melde en storeslem, i sonen er tallene 13 og 17. " Break-even" for å melde en storeslem, blir da ca. 57%, under forutsetning av at motparten har meldt lilleslem. Hvis vi tar med muligheten for at motparten har stoppet i utgang, bør vi i lagkamp ha minst 60% vinnersjanse for å melde en storeslem.
Easley Blackwood lanserte i 1934 denne konvensjonen. Dette enkle hjelpemiddelet ble straks populært og gikk sin seiersgang verden rundt. Millioner av spillere har glede av konvensjonen, men om de profitterer på den, er en annen historie. Husk at 4 grand som Blackwood først og fremst er et hjelpemiddel for ikke å komme i slem når to ess mangler. Blackwood har hos de fleste i den senere tid blitt oppgradert til Roman Key Card Blackwood (RKCB), der trumf konge også telles med som et ess (nøkkelkort). Med denne konvensjonen kan man også få spurt om makker har damen i trumf. Svarene på RKCB er: 5 kl: 0 eller 3 ess Etter svarene 5 kløver og 5 ruter spør releet (5 ruter og 5 hjerter) etter damen i trumf, forutsatt at dette ikke er trumffargen (som er spillemelding). Uten trumf dame svarer man trumffargen på laveste nivå. Har man derimot denne, viser man dette ved å melde av sin laveste rangerte konge. Uten konger, men med trumf dame, svarer man 5 grand. Hvis man via 4 grand har sjekket at alle nøkkelkortene er til stede, kan man gjøre en storeslemsinvitt med 5 grand. Makker skal da melde storeslem med godt tillegg. Kan makker ikke ta i mot invitten på direkten, skal han melde av kongen(e) sine nedenfra. Merk at 5 grand i en blackwood-sekvens alltid er storeslemsinvitt. Derfor skal du aldri melde 5 grand hvis ikke alle nøkkelkortene er på plass. Eksempel 7 a) K D 10 8 6 5 1 kl - 1 sp En idealhånd for Blackwood. Du fastsetter sluttkontrakten alt etter hvor mange ess makker har.
1) Ikke bruk Blackwood hvis dere mangler kontroll i en farge. Er så 4 grand alltid Blackwood? Nei, ikke hopp til 4 grand etter makkers grandåpninger (1 NT - 4 NT og 2 NT - 4 NT ). Disse meldingene er kvantitative, og ber åpner melde 6 grand med maksimum, passe med minimum. Et annet unntak er når svarhånden inviterer til slem i en minorfarge på 4-trinnet, og åpningshånden allerede har begrenset sin styrke gjennom en tidligere grandmelding. 4 grand fra åpner blir nå avslag på sleminvitten. Eksempel 7 b) 8 1 ru - 2 kl Svarhånden sleminviterer med 4 ruter. Åpner har minimum og godt sparhold, og slår av med 4 grand.
Hvis svarhånden på RKCB er renons i en farge, kan han vise det på ulike måter. Her er alternativene: 5 NT: 1 eller 3 ess og en renons
En sjelden gang får man utdelt en hånd hvor man kun er interessert i hvilket ess makker har. Svarene på åpning 4 grand er: 5 kl: Ingen ess
Et cue-bid er en melding som viser kontroll i den meldte farge. Det viser 1. kontroll (ess eller renons) eller 2. kontroll (konge eller singelton). Vi kan definere et cue-bid slik: Ny(e) farge(r) etter at trumffargen er avtalt og utgangskrav etablert. Jeg tror det er lettest å avtale at cue-bids bare kan forekomme på 4-trinnet (unntatt 3 spar når hjerter er trumf). Etter meldingsforløpet 1 kl - 1 sp - 2 sp, vil en ny farge på 3-trinnet være trial-bid med utgangsinteresse, mens en ny farge på 4-trinnet (1 kl - 1 sp - 2 sp - 4 ru) vil være cue-bid (Splinter). Hvis meldingsforløpet går 1 hj - 2 kl - 3 kl, vil en ny farge på 3-trinnet vise honnør(er) i fargen og interesse for 3 grand. Eksempler på cue-bids: 1 ru - 2 sp 1 hj - 3 hj 1 sp - 2 sp 1 hj - 2 ru 1 hj - 3 kl I de to siste eksemplene er 4 hjerter fra svarhånden forslag til kontrakt. Vi kan dele cue-bids i to kategorier; aktive og passive. Et passivt cue-bid er alltid under trumffargen og lover ikke tillegg, mens et aktivt cue-bid passerer trumffargen og viser alltid tillegg. Eksempel 7 c) kn 7 4 3 Syd Nord Etter at øst har invitert til utgang, sleminviterer vest med et cue-bid av 4 kløver. Øst viser ruterkontroll med 4 ruter (passivt cue-bid), og vest kontrollmelder hjerter. 5 kløver fra øst viser nå tillegg (aktivt cue-bid). Deretter viser vest og øst sine respektive kontroller før øst hopper til den glimrende kontrakten 7 spar.
Splinter definerer vi som et dobbelthopp (enkelthopp i andre melderunde) i en ny farge. Denne meldingen viser renons når den gjøres direkte etter makkers åpning, og singel eller renons når den gjøres i en senere melderunde. Meldingen lover minst 4-kort støtte til makker og er i utgangspunktet en mild sleminvitt. Den mest kjente Splinter er kanskje et hopp til 4-trinnet etter åpning 1 i major, eksempelvis 1 sp - 4 kl. Dette lover renons i kløver og minst 4-kort sparstøtte. Med singel kløver og en hånd god nok til utgang, bruker man Stenberg (som blir gjennomgått senere i dette kapittelet). Alle sekvenser nedenfor definerer vi som Splinter: a) 1 kl - 3 hj (renons) b) 1 hj - 3 sp (renons) c) 1 sp - 4 hj (renons) d) 1 kl - 1 sp e) 1 hj - 2 ru f) 1 sp - 2 ru g) 1 kl - 1 hj h) 1 NT - 2 kl i) 2 kl - 2 ru
E 8 5 2 S/A Syd Nord 1 hj - 4 kl Vest ser at tilpasningen er bra, og legger kontrakten i 6 hjerter via
RKCB. Eksempel 7 e) K 9 8 6 2 Syd Nord 1 sp - 4 hj Dårlig tilpasning, så vest bøyer av i 4 spar. Vi ser at om vi hadde byttet om østs kløver og hjerter, ville 7 spar vært en glimrende kontrakt! Eksempel 7 f) 7 Syd Nord 1 kl - 1 hj Når vest gjenmelder 2 kløver, viser han nesten alltid en 6-kort farge (unntaket er en svak hånd med fire ruter og fem kløver). Øst viser singel spar og fin kløverstøtte ved å hoppe til 3 spar. Vest som nå har fått en kjempehånd, kan gå rett i RKCB, men på storeslemsinvitten har øst ingenting å tilføye.
Når man vet at man har stikk nok til å spille storeslem, vil det ofte være nødvendig å sjekke at trumffargen er god nok. Vi bruker 5 grand ("Store frie" eller "Josephine" om du vil) som spørsmål, og svarene er litt forskjellige alt etter hva som er trumf: Spar er trumf: 6 kl: Esset eller kongen i spar Over 6 kløver og 6 hjerter kan man spørre med releet (6 ruter og 6 hjerter) om makker har ekstra trumflengde. I så fall skal makker melde storeslem. Hjerter er trumf: Ruter er trumf: 6 kl: Èn topphonnør i ruter Kløver er trumf (5 spar er "Store frie"!): 5 NT: Èn topphonnør i kløver Når er så 5 grand "Store frie"? Kun i en cue-bid sekvens og ved hopp til 5 grand! Eksempel 7 g) K 8 6 4 Syd Nord 1 sp - 5 NT Etter at makker har åpnet med 1 spar, er det ikke nødvendig for øst å gå rundt grøten med Splinter i kløver. Alt man er interessert i er hvordan sparen av makker ser ut. Det får man greie på ved å bruke 5 grand som "Store frie". Når makker viser frem spar ess (eller konge) og benekter spar dame med 6 kløver, er vi som øst interessert i om han har flere enn fem spar (ekstra lengde). Det spør vi om med 6 ruter, og makker melder da storeslemmen. Den står på trumfen 2-1 eller at man gjetter hvem som har spar dame tredje.
Svensken Alvar Stenberg er opphavsmannen til denne konvensjonen. Senere har det dukket opp varianter i "Modern standard" av Mats Nilsland og i Romex-systemet av George Rosenkrantz. Vår Stenberg-versjon er en blanding av de to sistnevnte. Konvensjonen innebærer at når svarhånden hopper til 2 grand etter makkers majoråpning, krever han til utgang samtidig som han lover 4-kort trumfstøtte. Hvis vi melder utgang direkte i makkers åpningsfarge (1 sp - 4 sp), viser vi en svak honnørmessig, men rimelig spillesterk hånd. Svarhånden må derfor innlede med 2 grand når han har en åpningshånd med 4-kort trumfstøtte. Åpningshånden gjenmelder slik: 1 sp - 2 NT 3 kl: Sidefarge i kløver og tillegg, minst 5 spar og 4 (3) kløver
3 kl: Sidefarge i kløver og tillegg, minst 5 hjerter og 4 (3)
kløver a) Åpner har vist sidefarge Hvis svarhånden melder av en hvilken som helst farge over svarhåndens sidefarge (gjelder også dersom man løfter sidefargen et hakk), viser dette singelton i den meldte fargen. Hvis svarhånden melder utgang direkte over åpningshåndens sidefarge, viser dette en minimumshånd (benekter sleminteresse). b) Åpner har gjenmeldt egen farge Melder svarhånden en ny farge, viser han singelton der og sleminteresse. c) Åpneren har gjenmeldt 3 grand (18-19 hp) Ny farge fra svarhånden er cue-bid. Vi avrunder med en liten historie: Selv verdens beste bridgespiller kunne ikke ha unngått å
pådra seg diverse beter i et forsøk på å gjøre
storeslem i grand, og husets frue hadde is i stemmen da hun så på
sin gemal og makker og sa: "Jeg hadde fire ess og tre konger - hva
i all verden hadde du å melde grand på?" Han svarte,
ikke helt støtt: "To damer, to knekter og fire pjoltere."
|
. |